Levanten er en vesentlig eldre geografisk og kulturell betegnelse på et ikke spesifikt definert område i det indre av Middelhavet. Det har vært brukt i noe forskjellig betydning hva gjelder geografisk utstrekning, og det blir i noen grad fortsatt anvendt, både i en geografisk-kulturell og historisk-politisk kontekst.

Ordet røtter er latinske (levare), mens levant er et fransk ord. Det brukes på flere latinske språk så vel som på engelsk. Betydningen både på latinsk og fransk er 'å stå opp' eller 'reise seg', og er direkte knyttet til den oppstigende sol – altså der solen står opp, det vil si 'øst' eller 'Østen'. Levanten ble derfor tidligere brukt på samme måte som 'Orienten', og til dels som det senere 'Midtøsten'.

I nyere tid er Levanten vesentlig brukt om et ikke nærmere spesifisert område i den østligste del av Middelhavet. Området tilsvarer grovt sett dagens statsdannelser Libanon, Syria, Palestina, Israel og Jordan, samt deler av Irak og Tyrkia. Til dels er også Kypros inkludert; og deler av Egypt og Hellas.

En ofte brukt geografisk/topografisk avgrensing er området sør for Taurusfjellene, avgrenset av Middelhavet i vest og den nordlige del av Arabiske ørken og Mesopotamia i sørøst.

Før første verdenskrig ble Levanten delvis brukt om Det osmanske riket; da dette gikk i oppløsningen etter krigen ble Levanten en tid anvendt på de to senere selvstendige statene Libanon og Syria, som etter krigen ble styrt som et samlet mandatområde av Frankrike.

Én forståelse av den mer moderne betegnelse på – og betydning av – Levanten er det politisk-kulturelle utviklingen i området på 1800- og 1900-tallet, i skjæringspunktet mellom og overgangen fra osmansk til fransk innflytelse.

I nyere tid er Levanten ikke minst blitt kjent gjennom den jihadistiske gruppen Den islamske stat (IS), som i perioden 2013–14 bar navnet Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL).

Levanten var i flere hundre år et viktig område for handel og kultur, blant annet knyttet til flere dominerende havne- og handelsbyer, framfor alt Smyrna (Tyrkia), Beirut (Libanon) og Alexandria (Egypt). Disse, så vel som andre handelsbyer, også i innlandet, var sentrale møteplasser for kultur og utveksling av kunnskap, primært mellom Asia og Europa, det som i andre halvdel av forrige århundre var Øst og Vest. I tillegg fungerte området til en viss grad som en møteplass med Afrika gjennom Egypt.

Levanten, i både geografisk og kulturell betydning, ble til vesentlig takket være handel, herunder gjennom byrepublikken Venezias utbredelse i, og interaksjon med denne delen av Middelhavet. Også fønikere, grekere og romere hadde gjennom historien bedrevet handel i dette området, som også ble preget av konfliktfylte møter mellom kristne og muslimer under korstogene.

Levanten ble en viktig del av den muslimske kulturkrets, men er først og fremst kjennetegnet som et område hvor flere religioner og ulike konfesjonelle grupper levde side om side; jøder, kristne og muslimer – og ulike retninger innenfor disse.

Levanten har avledet begrepene levantiner og levantinsk, som begge henspiller på visse påståtte kulturelle fellestrekk – og særtrekk – som er knyttet spesielt til kjerneområdet ved kysten, og de der dominerende havne- og handelsbyene, som Smyrna (Tyrkia), Beirut (Libanon) og Alexandria (Egypt).

I disse kosmopolitiske byene vokste det fram en kultur og levesett med liberale holdninger på flere områder. Dette har skapt kulturbegrepet levantinsk, som blant annet er forstått som en livstilnærming hvor det å utnytte mulighetene livet og nuet gir, settes over ideer og idealer. En levantiner kan forstås som en som lever i tråd med denne praksisen, men er også definert som en person av Levantens blandingsbefolkning, typisk i havnebyene. Tidligere ble levantiner brukt om europeere bosatt i regionen.

Dertil hører forståelsen av Levanten og levantinsk som en opplevd tilstand, en væremåte og et levesett, og som i noen grad fortsatt brukes, mest for å beskrive en tid som var, men som i hovedsak er forsvunnet av den politiske utviklingen, kanskje senest som følge av borgerkrigen i Libanon og svekkelsen av Beirut som en kulturell smeltedigel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.