Teokrati, (av teo- og -krati), gudsstyre, statsform der den politiske makt i teorien er tillagt en gud, og i praksis utøves av presteskapet. Ordet ble dannet av den jødiske historiker Josephus for å beskrive jødefolkets politiske organisasjon.

I samfunnsvitenskap og religionshistorie brukes termen om ulike typer statstyre: hierokrati (et hierarki eller presteskap styrer); sakralt kongedømme (kongen ansees som guddommelig eller bemyndiget av en guddom); skriftteokrati (en guddommelig tekst legges til grunn for samfunnslivet). Kombinasjoner av disse variantene forekommer også. Eksempler på det første er det sjia-muslimske styre i Iran og Vatikanstaten. Sakralt kongedømme finnes knapt i dag. Skriftteokrati har eksistert innen kristendommen, f.eks. Genève under Jean Calvin.

Profeten Muhammads styre i Medina 622–32 og styret til «de rettsledende kalifer» (632–61) representerer det klassiske sunni-islamske idealet om et fellesskap som forener religiøs og verdslig makt, og der én leder (kalif) overvåker at Guds lov følges. I sjia-islam godkjennes bare Alis kalifat, og den legitime stat forutsetter imamens nærvær. Fundamentalistisk islam på 1900-tallet har ønsket å forene sunni- og sjia-islam i en samlende teori om «den islamske staten».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.