Teokrati, (av teo- og -krati), gudsstyre, statsform der den politiske makt i teorien er tillagt en gud, og i praksis utøves av presteskapet. Ordet ble dannet av den jødiske historiker Josephus for å beskrive jødefolkets politiske organisasjon.

I samfunnsvitenskap og religionshistorie brukes termen om ulike typer statstyre: hierokrati (et hierarki eller presteskap styrer); sakralt kongedømme (kongen ansees som guddommelig eller bemyndiget av en guddom); skriftteokrati (en guddommelig tekst legges til grunn for samfunnslivet). Kombinasjoner av disse variantene forekommer også. Eksempler på det første er det sjia-muslimske styre i Iran og Vatikanstaten. Sakralt kongedømme finnes knapt i dag. Skriftteokrati har eksistert innen kristendommen, f.eks. Genève under Jean Calvin.

Profeten Muhammads styre i Medina 622–32 og styret til «de rettsledende kalifer» (632–61) representerer det klassiske sunni-islamske idealet om et fellesskap som forener religiøs og verdslig makt, og der én leder (kalif) overvåker at Guds lov følges. I sjia-islam godkjennes bare Alis kalifat, og den legitime stat forutsetter imamens nærvær. Fundamentalistisk islam på 1900-tallet har ønsket å forene sunni- og sjia-islam i en samlende teori om «den islamske staten».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.