I politikk og statsvitenskap er det som regel lettere å identifisere sentrum, mens periferien er det som ikke er en del av det definerte sentrum. De fleste land, med et unntak for de aller minste, har et politisk sentrum med en definert hovedstad som er sete for regjeringen og de øverste politiske organer. I tillegg kommer gjerne et eller flere sentra for økonomisk og kulturell aktivitet, gjerne i de største byene, som ikke nødvendigvis faller sammen med det politiske sentrum.
I en del forbundsstater faller de ikke sammen. I Brasil er hovedstaden Brasília det politiske sentrum, mens de største byene São Paulo og Rio de Janeiro (til 1960-tallet hovedstad i landet) er økonomiske og kulturelle sentra. I Sør-Afrika er det flere hovedsteder, der Pretoria er sete for regjeringen og sentraladministrasjonen, mens parlamentet holder til 1400 kilometer unna i Cape Town, som sammen med den største byen Johannesburg også er et av flere økonomiske og kulturelle sentra. Forbundsstater er på ett vis uttrykk for at de førende politiske aktørene ikke er blitt helt enige om hvor sentrum skulle være. I føderale stater gjøres av og til derfor også en mindre by til politisk sentrum, som for eksempel Canberra i Australia og Islamabad i Pakistan. Dette gjøres for å hindre at et økonomisk og kulturelt sentrum skal bli for sterkt og føre til enda mer sentralisering av den politiske makten.
I enhetsstater, som for eksempel Storbritannia og Frankrike, har det vært liten strid om hvilken by som skulle være hovedstad og representere det økonomiske og kulturelle sentrum. London og Paris er i disse landene ikke bare hovedstad og største by, men også økonomisk og kulturelt sentrum i landet. I disse landene er det likevel sterke regionale identiteter, særlig i typiske utkantområder eller periferier som Skottland og Bretagne.
Mønsteret er at det i forbundsstater ofte er spenninger mellom flere ulike regioner eller storbyer, mens det like ofte er spenninger mellom det dominerende sentrum og en svakere periferi i enhetsstater. I de fleste land er det språklige, sosiale, kulturelle og økonomiske variasjoner mellom ulike geografiske områder, noe som ofte gir grobunn for politiske konflikter som utspiller seg forskjellig i ulike land. Som regel er det likevel slik at sentrum med hovedstaden, de største byene og områder med høy befolkningstetthet står på én side i disse konfliktene, mens periferien i småbyene, geografisk fjerntliggende områder (sett i fra hovedstaden) og grisgrendte strøk står på motsatt side.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.