Bysantinsk etterfølgertstat etablert av Mikael 1 Komnenos Dukas.

Etter Konstantinopels fall for latinerne i 1204 erobret Mikael straks hele den nordvestlige greske kysten og store deler av Thessalia. Epirus er populært kalt et despotat selv om det ikke var det offisielt før på midten av 1300-tallet. Geografien skilte Epirus naturlig fra resten av de bysantinske områdene med Pindos-fjellene.

Komneniene var i slekt med Angelos-dynastiet, men valgte å kalle seg Komenos og Dukas. Mikaels bror, Theodor Komnenos Dukas, tok Thessaloniki fra latinerne i 1242 og lot seg samme år krone til keiser. Hans sønn, Johannes, måtte oppgi denne tittelen i 1246 da Thessaloniki ble annektert av Nikea. Epirus vekslet siden mellom uavhengighet og å ligge under diverse større riker fram til det ble erobret av osmanene. Den siste byen i despotatet ble erobret i 1449.

Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.

Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.

Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.

Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.