Nihilisme, holdning til samfunnet som avviser normene i en gitt epoke eller gruppe; betegnelsen er oftest brukt i filosofi og sosiologi. 

Nihilistiske tendenser har gjerne gjort seg gjeldende i kulturelle overgangsperioder; i Europa gjorde de seg særlig sterkt gjeldende i annen halvdel av 1800-tallet som uttrykk for en forvissning om at den europeiske kultur var dømt til undergang (dekadentisme, katastrofisme).

Nihilismen kan ramme alle samfunnets verdier eller bare noen av dem; det skjelnes mellom erkjennelsesmessig nihilisme (ekstrem skeptisisme), etisk nihilisme (amoralisme), eksistensiell nihilisme (eksistensen er meningsløs), samfunnsmessig nihilisme (forbundet med anarkismen) og nasjonal nihilisme (som gir seg uttrykk i negasjon eller undervurdering av ens egen nasjons betydning og tradisjonenes verdi). Sistnevnte er ofte kombinert med forherligelse av andre nasjoner, deres kultur osv., og har tilknytning til kosmopolitismen.

I Russland var nihilistene, slik de ble skildret av Turgenjev (Fedre og sønner, 1862) og Dostojevskij (De besatte, 1871–72), ofte anarkister i militant opposisjon til alt som het sivilisasjon og kultur.

Hos Friedrich Nietzsche brukes nihilisme både om det historiske faktum at de høyeste verdier har mistet sin betydning, at «Gud er død» (det var vi som drepte han), og om aktivisme i denne forbindelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.