Aiskhylos. Portrettbyste i Museo Capitolino i Roma.

KF-arkiv. fri

Aiskhylos, gresk dikter, skaperen av den klassiske greske tragedien. Han var født i Elevsis i Attika, døde i Gela på Sicilia. Aiskhylos deltok i kampene mot perserne, blant annet i slagene ved Marathon, Salamis og Plataiai. Han oppholdt seg dels i Athen og dels på Sicilia, blant annet hos tyrannen Hieron i Syrakus.

Aiskhylos er den egentlige skaperen av den klassiske greske tragedien. Mens det tidligere bare hadde vært kor og én skuespiller, innførte Aiskhylos en skuespiller nr. to og skapte dermed muligheter for dramatisk handling. Handlingen, ikke lenger koret, blir nå det sentrale i tragedien. Aiskhylos opptrådte oftest med virkelige trilogier, de såkalte innholdstrilogier, det vil si med tre sammenhengende dramaer, som forholdt seg til hverandre som skyld, gjengjeldelse og forsoning. Han avsluttet hver trilogi med et løssluppent satyrdrama.

Sin første seier vant Aiskhylos i året 484. Av hans 90 tragedier er 7 bevart under hans navn: Perserne (472), De 7 mot Theben (467), De bønnfallende (eller Hiketidene, tidligere regnet som det tidligste av Aiskhylos' bevarte stykker, men stammer muligens fra 463), Den bundne Promethevs (det er fortsatt omstridt om dette stykket virkelig er av Aiskhylos) og Orestien (458). Orestien (gr. Oresteia) er den eneste bevarte trilogien og består av tragediene Agamemnon, Kvinnene som bærer gravofferet (gr. Choëforoi) og Eumenidene.

Aiskhylos' grunnidé i dette alderdomsverket er tanken om en moralsk verdensorden, en guddommelig, høyeste morallov. Alt som skjer er guden Zevs' verk. Som en motvekt mot det fremvoksende demokrati i Athen hevdet han den tradisjonsbundne, i enkelte henseender ennå aristokratiske samfunnsordning. Orestien ender som et varmt forsvar for rådet på Areopagos. Aiskhylos forener religion og etikk med en profets overbevisning. I sitt uttrykk søker han det opphøyde språk som bærer av sine tanker. Han er den kraftige, storslåtte lyriker og den enkle, storlinjede dramatiker. Hans billedspråk er dristig, ofte dunkelt.

Stykkene er oversatt til svensk av E. Zilliacus (1929–34); Orestien er oversatt til norsk av P. Østbye (1926) og E. Vandvik (1938); Perserne av E. Kraggerud (1975), Promethevs av Ø. Andersen (1985).

  • Herington, C.J.: Aeschylus, 1986, isbn 0-300-03562-4, Finn boken
  • Ireland, S.: Aeschylus, 1986, isbn 0-903035-15-4, Finn boken
  • Lesky, Albin: Den greske tragedie, ny utg., 1995, 60-97, isbn 82-05-22991-0, Finn boken
  • Taplin, Oliver: The stagecraft of Aeschylus : the dramatic use of exits and entrances in Greek tragedy, 1977, isbn 0-19-814006-1, Finn boken
  • Winnington-Ingram, R.P.: Studies in Aeschylos, 1983, isbn 0-521-27089-8, Finn boken

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.