gevir

Geviret vokser ut fra to beintapper i kraniet, rosenstokkene. Det vokser under et filtaktig hudlag som kalles bast og som er gjennomvevd av blodårer. Basten feies av i forbindelse med brunsttidens begynnelse.

Reglene for måling og poengberegning av gevir er artsspesifikke og omfatter mål av gevirets lengde, bredde, volum, stangomkrets, antall takker og regelmessighet, samt generell skjønnhet. Målingen gjøres etter en norm vedtatt av CIC (International Council for Game and Wildlife Conservation). Autoriserte gevirdommere fra NJFF (Norges Jeger- og Fiskerforbund) kan godkjenne en poengsum og tildele medalje.

Reinsdyr med gevir

Artikkelstart

Gevir er utvekster av beinvevhjortedyrenes hoder, og er deres hodepryd. Hjortedyrene feller geviret hvert år, for deretter å produsere et nytt. Normalt er det bare hanner som bærer gevir, men hos rein har begge kjønn dette.

Faktaboks

Uttale
gevˈir
Etymologi
av tysk

Gevirets utforming gjør det egnet som et våpen i konkurranse mellom hanner om brunstige hunner, og det er et signal på alder, størrelse og også på god helse.

Forskjellige typer gevir og horn. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke. Sjiraffens horn er korte benutvekster som ikke felles, og er permanent dekket med håret hud. Neshornenes horn består av hornemne og mangler et indre skjelett.

Gevir
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bruk

Det er kun hanndyrene som har gevir, bortsett fra hos rein hvor hunnen (simla) også har gevir. For hanndyr er geviret et signal først og fremst til andre hanner i brunstkamper.

Geviret hos simler er derimot brukt i konkurranse om beitegroper om vinteren. Hos rein er det likevel en andel av simler uten gevir. Dette skyldes trolig at det ikke er nødvendig med gevir for å sikre adgang til matressurser i vinterhalvåret. Hos rein har bukken feid geviret i brunsttiden og feller det før vinteren, mens simlene har geviret til etter kalving om våren. Dette sikrer simlene høy status gjennom den harde vinteren med knappe beiteressurser.

Struktur

Geviret vokser ut fra to beintapper i kraniet, rosenstokkene. Geviret vokser under et filtaktig hudlag som kalles bast og som er gjennomvevd av blodårer. I vekstperioden ser hjortedyret ut til å unngå å støte borti vegetasjonen med geviret, og støt på det myke geviret gir misdannelser. Når geviret er ferdig utvokst, tørker bløtdelene inn, og det «feies» slik at bare rent ben er tilbake. Dette skjer i forbindelse med brunsttidens begynnelse.

Størrelse

Størrelsen på geviret varierer fra art til art med bakgrunn i det sosiale systemet. Jo flere hunndyr en enkelt hann kan monopolisere, desto større gevir. Rådyrbukken har et forholdsvis lite gevir, fordi hver rågeit lever spredt og det ikke er mulig å pare særlig mange hver sesong. Rein og dåhjort har de største gevirene i forhold til kroppsvekten, siden de har størst harem og det derfor koster mye i form av gevir å oppnå status som haremholder.

Gevirvekst avhenger ikke bare av dyrets genetiske anlegg for gevirstørrelse. Veksten er også følsom for svingninger i næringstilgangen. Viktigst er en kalsium- og fosforrik diett. Geviret har forskjellig utforming og størrelse for de forskjellige årsklassene, og kan bare gi en usikker aldersbestemmelse.

Felling

Geviret felles årlig. Noen måneder etter at det er ferdigdannet, skjer det en lokal nedbrytning av benmassen ved øvre ende av rosenstokken, slik at stangen lett kan knekkes av.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg