Store norske leksikon
Artikkelstart
Gevir er hjortedyrenes hodepryd.
Faktaboks
- Uttale
- gevˈir
- Etymologi
- av tysk
Normalt er det bare hanner som bærer gevir, men hos rein har begge kjønn dette. Hos drøvtyggerne dannes det et knokkelpar (os cornu) i lærhuden over et par utvekster av pannebenet (hornstilken, rosenstokken). Hudknokkelen vokser sammen med hornstilken og får derved forbindelse med skjelettet. Det hele omgis så av et tynt bindevevslag og over det igjen av en tynn, hårkledd overhud. Når geviret er ferdig utvokst, tørker bløtdelene inn, og det «feies» slik at bare rent ben er tilbake.
Geviret felles årlig. Noen måneder etter at det er ferdigdannet, skjer det en lokal nedbrytning av benmassen ved øvre ende av rosenstokken, slik at stangen lett kan knekkes av. Geviret har forskjellig utforming og størrelse for de forskjellige årsklasser, og kan bare gi en usikker aldersbestemmelse.
Forskjellige typer gevir og horn. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke. Sjiraffens horn er korte benutvekster som ikke felles, og er permanent dekket med håret hud. Neshornenes horn består av hornemne og mangler et indre skjelett.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.