Rådyr med parykkgevir hvor infeksjon og fluelarver har tæret gjennom kranietaket og inn i hjernen.
Parykkgevir er en uvanlig vekst av geviranlegget hos hjortedyr, som etter hvert kan vokse seg så stort at det blinder dyret, og generelt svekke overlevelsesevnen. Utviklingen henger sammen med med unormalt lave testosteronnivå i vekstfasen. Det forekommer klart oftest hos rådyr, og i sjeldne tilfeller forekommer det hos elg og rein.
parykkhorn
Normal syklus for gevirvekst hos hjortedyr er i stor grad regulert av daglengde (fotoperiode) gjennom hormoner produsert i hypofysen og konsentrasjonen av testosteron i blodet. I gevirets tidlige vekstfase (vår og sommer i tempererte soner) er testosteronnivået i blodet relativt lavt, men øker frem til geviret er fullt utviklet. Da hardner vekstpunktene i gevirspissene, og hudlaget med blodårer og nerver som har omgitt beinmassen i geviret i vekstfasen («basten»), tørker inn og faller av eller feies av. Dette skjer i forkant av brunstperioden.
Dersom testosteronnivået av ulike grunner er unormalt lavt i gevirets vekstfase, kan bastlaget fortsette å vokse raskt og ukontrollert, og over tid vil det også skje forbeining av vevet under. Slik vekst resulterer i en uformelig og «parykklignende» vevsmasse som etter hvert kan blinde dyret og generelt svekke overlevelsesevnen. Svekkingen skyldes både vevsmassens størrelse og påvirkningen det har på sanseapparatet og evnen til næringsopptak. Ved vedvarende lavt testosteronnivå vil ikke basthuden tørke inn og falle av, men danne et miljø som lett infesteres av insektlarver, med påfølgende infeksjon og komplikasjoner. Dyr med parykkgevir har betydelig forhøyet dødsrisiko og kort forventet livslengde.
Kastrering av hanndyr kan initiere dannelse av parykkgevir. Tilsvarende kan svulster i testiklene og sykdommer som påvirker hormonproduserende kjertler også føre til parykkdannelse. Særlig kan en (sykelig) stimulering av kjerteldelen i hypofysen føre til økt produksjon av veksthormoner. Det er også vist at kunstig økning av testosteronnivået i vekstfasen av en parykkdannelse kan få basthuden til å falle av og blottlegge den underliggende, irregulære beindannelsen.
Av ukjente grunner synes parykkgevir å forekomme langt hyppigere hos rådyr enn hos andre hjorteviltarter. Kanskje har dette noe å gjøre med at rådyrets gevir dannes i en tid på året med kortere daglengde og lavere metabolsk aktivitet sammenlignet med andre hjorteviltarter på våre breddegrader. Parykkgevir er imidlertid også påvist hos elg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.