Egg. Eksempler på ulike former: a) egg (oocyt) fra sjøpinnsvin, b og e) eggceller fra to sneglearter, c) egg fra bendelorm, d) eggcelle fra benfisk, f) egg med hornskall fra rokke.
Eggcellen er dyrenes hunnlig kjønnscelle. Når eggcellen befruktes av en hannlig kjønncelle kan den gi opphav til et nytt individ. Eggcellen er dannet ved mitose. Den modne eggcellen er gjerne kuleformet eller oval, og hos lavere dyr har den ofte enkel (amøboid) bevegelighet. Størrelsen varierer mye mellom artene.
Eggceller hører til de største cellene hos dyrene, størrelsen varierer betydelig og avhenger i første rekke av næringsplommens mengde. Menneskets egg, som har ubetydelig plommesubstans innleiret, er bare 0,2 millimeter i tverrmål. Den afrikanske strutsen legger egg som måler 15–16 centimeter. De største av alle kjente fugleegg (8,75 liter) ble lagt av den madagassiske kjempestruts, Aepyornis, som døde ut for mange hundre år siden. Den minste av nålevende fugler, humlekolibrien, legger egg på størrelse med en ert.
Eggcellenes bestanddeler er:
Dannelsesplommen er alt celleinnholdet utenom næringsplommen, det vil si cytoplasma og kjerneinnholdet. Næringsplommen, den egentlige plommen, består vesentlig av fett og proteiner i form av små plommekorner, innleiret i større eller mindre mengder, som er bestemt til det unge fosterets ernæring. Er plommemengden særlig stor, som i fugleegg, kalles dette lille partiet som flyter ovenpå plommen, kimskive.
Mengde og fordeling av plommemassen er avgjørende for hvorledes eggfuringen skjer. Det kan være sparsomt med plommemasse (miolecitale egg), moderat (mediolecital) eller særdeles rikelig (megalecital). Plommen kan være jevnt fordelt (isolecital), konsentrert i den ene halvdel (telolecital) eller samlet sentralt (centrolecital).
Eggceller hvor næringsplommen er samlet midt i cellen og protoplasmaet utgjør et mer eller mindre avgrenset lag omkring den, forekommer hos insekter.
Eggstokk. Skjematisk snitt. Øverst: Folikkel i forskjellige modningsstadier. – Til høyre: Eggløsning. – Nederst: Det gule legeme og dets tilbakedannelse.
Eggdannelsen skjer på ulike måter i dyreriket. Enklest er den diffuse eggdannelsen hos svamper, hvor eggene kan utvikles hvor som helst i legemet. Noe tilsvarende forekommer hos nesledyrene, men her kan eggcellene vandre fra dannelsesstedet til et avgrenset modningssted (for eksempel hos hydroider). Hos alle andre dyr er eggdannelsen strengt lokalisert: den foregår oftest i det mellomste kimbladet (mesoderm), særlig i tilknytning til kroppshulens epitel, som stedvis kan forme egne organer for oppgaven, som eggstokker (ovarier).
Ved solitær eggdannelse vokser eggcellen frem alene og frigjøres, for eksempel hos korstroll.
Vanligere er alimentær eggdannelse, der den egentlige eggcellen støttes og ernæres fra omsluttende celler. Disse danner da et regelmessig enlaget (hos sekkdyr) eller flerlaget (hos virveldyr) epitel, et såkalt follikkelepitel, omkring eggcellen. Eggcelle med ledsagende follikkelceller betegnes eggfollikkel. Hos insekter ligger follikkelcellene mer uregelmessig og oppsuges etter hvert av eggcellen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.