drøvtyggere

Drøvtyggere, pattedyrunderorden i ordenen partåete klovdyr. Dyr som «tygger drøv», dvs. at de tygger maten om igjen etter først å ha svelget den én gang. Omfatter gaffelbukker, oksedyr, hjortedyr, sjiraffer, moskushjorter og dvergmoskusdyr. Også kameldyr tygger drøv, men tarmkanalen deres er bygd annerledes.

Fortennene i overmunnen mangler, bare hos kamelene finnes én på hver side. Hjørnetennene i undermunnen ligner gjerne fortennene. Kinntennene har hver fire bøyde lengdekammer i tyggeflaten, og disse river gresset effektivt i stykker når underkjeven beveges fra den ene side til den andre, slik det er vanlig hos drøvtyggerne.

Særlig karakteristisk for drøvtyggerne er magesekkens bygning. Magesekken er delt i to hovedavsnitt: formagen som tjener som opplagskammer, og den fordøyende magen. Denne oppdelingen gjør det mulig å ta store mengder føde til seg på kort tid uten å sinkes av besværlig tyggearbeid. Føden tygges første gang bare så meget som det er nødvendig for svelgingen, og går derpå direkte ned i den rommelige formagen, som igjen er delt i to avdelinger: vomma, som er meget vid og stor, og nettmagen. Fra nettmagen blir føden, etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess, under hvilen støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges. Under fintyggingen blir føden rikelig blandet med spytt og dermed så bløt at den ved neste nedsvelging passerer forbi åpningen til formagen og fortsetter gjennom en renne i spiserørets nedre del, bollerennen, og ned i den fordøyende magedelen. Denne er også delt i to avdelinger: bladmagen og løypemagen. Bladmagen mangler kjertler liksom formagen, men i løypemagen treffer føden den sure magesaften.

Det finnes tallrike variasjoner med hensyn til utviklingen av magesekkens forskjellige deler hos drøvtyggerne. Hos unge dyr som lever av morsmelk, er formagen lite utviklet. Gresset som drøvtyggerne spiser, inneholder cellulose som hovedkomponent og næringsmiddel. Fordøyelsesenzymene som må til, lager ikke drøvtyggerne selv; de produseres av bakterier og protozoer (encellede organismer) som finnes i store mengder i fordøyelsesmagen.

«Falsk drøvtygging» eller refeksjon forekommer hos flere dyr, bl.a. flere haredyr og gnagere samt spissmus. Se refeksjon.