drøvtyggere

Drøvtyggere. Tegningen viser fødens gang gjennom en drøvtyggermage, delvis åpnet.

Drøvtyggere av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Drøvtyggere (her Aberdeen angus-rasen av storfe) har hjelp av mikroorganismer når de skal fordøye gressets bestanddeler.

av . Begrenset gjenbruk

Drøvtyggere er en pattedyrunderorden i ordenen partåete klovdyr. Drøvtyggere er dyr som «tygger drøv», det vil si at de tygger maten om igjen etter først å ha svelget den én gang. Gruppen omfatter gaffelbukker, oksefamilien, hjortedyr, sjiraffer, moskushjorter og dvergmoskusdyr.

Faktaboks

Også kjent som
Ruminantia

Også kameldyr tygger drøv, men tarmkanalen deres er bygd annerledes.

Drøvtyggere er planteetende pattedyr med ei vom med mikroorganismer som fordøyer cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider fra planter.

Tannsystem

Fortennene i overmunnen mangler, bare hos kamelene finnes én på hver side. Hjørnetennene i undermunnen ligner gjerne fortennene. Kinntennene har hver fire bøyde lengdekammer i tyggeflaten, og disse river gresset effektivt i stykker når underkjeven beveges fra den ene side til den andre, slik det er vanlig hos drøvtyggerne.

Tarmkanal

Særlig karakteristisk for drøvtyggerne er magesekkens bygning. Magesekken er delt i to hovedavsnitt: formagen som tjener som opplagskammer, og den fordøyende magen. Denne oppdelingen gjør det mulig å ta store mengder føde til seg på kort tid uten å sinkes av besværlig tyggearbeid.

Formagen

Føden tygges første gang bare så mye som det er nødvendig for svelgingen, og går så direkte ned i den rommelige formagen, som igjen er delt i to avdelinger: vomma, som er meget vid og stor, og nettmagen.

I vomma og nettmagen brytes cellulosen i føden ned av mikroorganismer.

Fra nettmagen blir føden, etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess, støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges mens dyrene hviler. Under fintyggingen blir føden rikelig blandet med spytt og dermed så bløt at den ved neste nedsvelging passerer forbi åpningen til formagen og fortsetter gjennom en renne i spiserørets nedre del, bollerennen, og ned i den fordøyende magedelen.

Den fordøyende magen

Denne er også delt i to avdelinger: bladmagen og løypemagen.

Maten havner først i bladmagen hvor en del av vannet fjernes før det nedbrutte plantematerialet havner i løypemagen. Der fortsetter drøvtyggerens egne enzymer nedbrytning av maten. Bladmagen mangler kjertler, slik også formagen gjør, men i løypemagen treffer føden den sure magesaften.

Drøvtyggernes mikrobiom

Gresset som drøvtyggerne spiser, inneholder cellulose som hovedkomponent og næringsmiddel. Fordøyelsesenzymene som må til, lager ikke drøvtyggerne selv; de produseres av bakterier og andre encellede organismer som sammen kalles et mikrobiom. Disse finnes i store mengder i fordøyelsesmagen.

Variasjon i magesekkens deler

Det finnes tallrike variasjoner med hensyn til utviklingen av magesekkens forskjellige deler hos drøvtyggerne. Hos unge dyr som lever av morsmelk, er formagen lite utviklet.

Hest og hare er ikke drøvtyggere

«Falsk drøvtygging» eller koprofagi forekommer hos flere dyr, blant annet flere haredyr og gnagere og spissmus.

Hest og hare er også planteetere, men de er ikke drøvtyggere, og har bare én mage. De har et organ kalt blindtarm like før anus som inneholder en mikroflora som omsetter cellulose.

Biokjemiske prosesser i vomma

Temperaturen i vomma er ca. 39 ºC, pH er ca. 6.5 og det er anaerobe forhold (redokspotensial ca. -400 mV). Maten oppholder seg i vomma i 9 til 12 timer. I denne perioden hydrolyserer bakterier og protozoer cellulose til disakkaridet cellobiose og frie glukosemolekyler.

Glukose fermenteres av bakteriene til flyktige fettsyrer (acetat (eddiksyre), propionsyre og smørsyre) som tas opp i blodbanene til dyret. Dette er den viktigste energikilden, og gir dessuten karbondioksid og metan.

Metanet kommer fra metanogene bakterier som bruker karbondioksid som akseptor for elektroner og protoner. Mikroorganismene lager også vitaminer og aminosyrer som dyret trenger.

Husdyr

Hvis husdyr brått får mye korn i kosten som inneholder mye stivelse, vil melkesyrebakterier lage store mengder melkesyre (laktat) som gjør vomma sur og dreper den normale bakteriefloraen, en tilstand kalt acidose.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg