Rundormer. Anisakis sp. i torskelever. Disse snyltedyrene, som sees oppkveilet i innvollene eller i muskulaturen hos fisk, kalles gjerne kveis. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Rundormer (foto) av G. Lid/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Rundormer, rekke i dyreriket. Rundormer er en uhyre artsrik dyregruppe. som varierer i lengde fra en brøkdel av en millimeter til nesten en meter. De har en langstrakt, nesten sylindrisk kropp, ofte tilspisset i begge ender.

Rundormene utmerker seg med at de har tilpasset seg alle tenkelige miljøer. Mange lever fritt i sjøen, ferskvann, jord eller råtnende plante- og dyrerester. Mange andre er snyltere hos planter, dyr og mennesker og har derfor stor økonomisk betydning. 

Noen av de frittlevende artene kan tørke helt ut når omgivelsene mister vann, og overlever i kryptobiose

Rundormer har en langstrakt, nesten sylindrisk kropp, ofte tilspisset i begge ender. Kroppen er dekket av en elastisk, meget motstandsdyktig kutikula. Den er utskilt av selve hudlaget, som består av sammensmeltede celler uten vegger imellom. Under huden ligger et kraftig muskellag. Rommet mellom dette og tarmen er fylt av væske og store oppblærede celler.

Munnen finnes i forenden av dyret, tarmen er rett med anus på buksiden, litt foran bakenden. Ekskresjonsorganene er oftest et langt rør i hver side av dyret og munner samlet i en liten åpning på buksiden, like bak munnen.

Rundormene er oftest særkjønnet, som vil si at det finnes hanner og hunner. Hannen har en rørformet testikkel med en lang oppkveilet sædleder. Den munner i tarmens bakerste parti. Hunnen har to rørformede ovarier som fortsetter i to lange eggledere. De forener seg i en kort utførselsgang som munner ut på buksiden litt foran midten av kroppen.

De unge individene utvikler seg direkte, uten noen forvandling.

Frittlevende arter har få og store egg, mens snylterne ofte har meget tallrike, små egg. Enkelte snyltere skal kunne produsere opptil 200 000 egg i døgnet. Flere snyltende arter har en meget innviklet livssyklus med vertskifte og innskutte hermafrodittiske mellomgenerasjoner.

Et stort antall rundormer er planteparasitter. De omtales i en egen artikkel om nematoder.

Til rundormer som snylter i dyr og mennesker, hører blant annet barneormer, filarier, palisadeormer, spolormer og trikiner. De er omtalt under innvollsormer og ormesykdommer.

På verdensbasis er mer enn 28 000 arter av rundormer beskrevet, antagelig finnes det mange flere som er ukjente og ubeskrevet. Det skyldes at mange arter er små og vanskelige å kjenne igjen.

Rundormenes systematikk har vært gjenstand for flere revisjoner. Ifølge nyere litterattur deles de i tre klasser.

  • Klasse Enoplia omfatter mange frittlevende arter i jord, ferskvann og i havet.
  • Klasse Dorylaimia omfatter mange frittlevende arter, men også mange arter som er parasitter på planter og dyr.
  • Klasse Chromadoria er den mest omfattende. Den inkluderer både frittlevende arter i ferskvann og sjøen, samt mange parasitter på planter og dyr. Hit hører flere av de farligste sykdomsframbringende artene.

Under norske forhold er rundormer forholdsvis dårlig undersøkt, men det kjent ca. 500 frittlevende arter fra sjøen og ferskvann, foruten ca. 100 arter som parasitter på husdyr.

Lokki, J. (red.). 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. (Til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.

Pechenik, J. A. 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw Hill, International Edition.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.