Vom, det første av de fire rommene i drøvtyggernes mage. Er formet som en stor sekk og regnes som en utvidelse av spiserøret.

I vomma foregår det en kontinuerlig gjæringsprosess forårsaket av de tallrike mikroorganismene i vominnholdet som lever i et nært samspill med vertsdyret. Bakteriene utgjør den dominerende gruppen (1 mrd. eller mer per ml vomvæske), mens protozoer og sopper utgjør en mindre del. Under gjæringsprosessene nedbrytes det meste av karbohydratene i fôret under dannelse av eddiksyre, propionsyre og smørsyre som absorberes til blodet, og dekker en meget stor del av dyrenes totale energibehov. Fôrets proteiner brytes ned til peptider og aminosyrer som utnyttes i mikrobenes egen proteinsyntese. Også tilført fett spaltes i vomma. Drøvtyggernes behov for aminosyrer dekkes i hovedsak ved at mikroorganismene som stadig strømmer fra vomma til ventrikkel og tarm, går i oppløsning. Mikrobeproteinene spaltes på samme måte som fôrproteinene hos enmagede dyr, og de frigjorte aminosyrene absorberes til blodet. I vomma foregår det også en betydelig produksjon av vitaminer i B-komplekset.

For mennesker benyttes vom som uhøytidelig (nedsettende) betegnelse på stor mage («hengevom»).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.