vom

Vom er det første og største av de fire rommene i drøvtyggernes mage og tilhører formagene. Vomma er formet som en stor sekk og regnes som en utvidelse av spiserøret. Vomma har en tett forbindelse med nettmagen. Fra vomma støtes drøv opp til munnen for å tygges på nytt og blandes med spytt, før det igjen svelges.

I vomma foregår det en kontinuerlig gjæringsprosess forårsaket av de tallrike mikroorganismene i vominnholdet som lever i et nært samspill med vertsdyret. Bakterier og arker utgjør de dominerende gruppene (1 milliard eller mer per ml vomvæske), mens protozoer og sopper utgjør en mindre del.

Under gjæringsprosessene nedbrytes det meste av karbohydratene i fôret under dannelse av eddiksyre, propionsyre og smørsyre som absorberes til blodet, og dekker en meget stor del av dyrenes totale energibehov. Fôrets proteiner brytes ned til peptider og aminosyrer som utnyttes i mikrobenes egen proteinsyntese. Også tilført fett spaltes i vomma.

Drøvtyggernes behov for aminosyrer dekkes i hovedsak ved at mikroorganismene som stadig strømmer fra vomma til løypemage og tarm, går i oppløsning. Mikrobeproteinene spaltes på samme måte som fôrproteinene hos enmagede dyr, og de frigjorte aminosyrene absorberes til blodet. I vomma foregår det også en betydelig produksjon av vitaminer i B-komplekset.

En nyfødt drøvtygger har en underutviklet vom som gradvis vokser til når dyret spiser økende mengder fast føde. Inntak av fast føde stimulerer til både tilvekst og utvikling av vomma.

For mennesker benyttes vom som uhøytidelig betegnelse på stor mage.