Apikal dominans, hos plantene det fenomen at endeknoppen på en stengel, stamme, grein eller rot utvikler seg sterkere enn sideknoppene.

Apikal dominans er ikke like kraftig hos alle planter. Hos palmer er den ekstrem, idet ingen sideknopper utvikles, slik at det dannes en ugrenet stamme med en bladdusk i toppen.

Hos mange trær, for eksempel gran, furu, bjørk og ask, er den såpass kraftig at det dannes en tydelig hovedakse med mindre sidegrener. Hos andre trær, for eksempel eik og alm, og hos busker utvikles flere sideknopper like sterkt som eller sterkere enn endeknoppen. Derved får trekronen en mer avrundet form.

Hos urteaktige planter finnes også de forskjellige grader av apikal dominans. For eksempel geitrams, kanadagullris, lange erteplanter, og førsteårs vekst av bringebærskudd, er planter med kraftig apikal dominans.

Apikal dominans og næring

Skuddspissen på en stengel, stamme eller sidegrein har en endeknopp med et meristem. Spissen av røtter har et meristemdekket av en rothette. Alle meristemene virker samlet og sikrer optimal plantevekst i konkurranse om de ytre omgivelsesfaktorene lys, vann og mineralnæring. Det er en balanse i ressursfordelingen av fotosyntesprodukter mellom skudd og røtter.

Apikal dominans skyldes blant annet at næringsstoffer lettere blir ført frem til endeknoppen enn til sideknoppene. Blant annet viser det seg at under næringsmangel er apikal dominans mer fremtredende enn under god næringstilgang. Hvis endeknoppen fjernes eller ødelegges, vil som regel en eller flere av sideknoppene utvikles.

Den klassiske forklaringen på apikal dominans er at plantehormonet auxin blir laget i unge blad i skuddspissen, og blir fraktet nedover til rota i celler tilknyttet ledningsvevet. Auxin gjør at sideknopper som ligger i aksilen, hjørnet mellom bladstilk og stengel eller grein, er i hvile. Dette gir optimal høydevekst og mindre greining og busking.

Apikal dominans i røtter gir en pelerot med lite siderøtter, i motsetning til en mer greinet knipperot med liten apikal dominans. 

Imidlertid viser det seg at denne forklaringen er for enkel fordi også plantehormonene cytokinin og strigolakton deltar og samvirker ved apikal dominans.

Cytokinin fremmer vekst av sideskudd, mens strigolaktoner som fraktes oppover i transpirasjonsstrømmen hemmer veksten av skuddet.

I røttene derimot gir strigolaktoner økt rotvekst ved mangel på næringsstoffer som nitrogen eller fosfor.

Auxiner finnes hos planter, bakterier, sopp og alger

Strigolaktoner finnes i kransalger, moser og planter, men ikke i grønnalger, og har spilt i en viktig rolle for en tilpasning til et planteliv på land med regulering av strekning av skudd og røtter.

Alle høyerestående planter, moser og flere algegrupper inneholder sannsynligvis ett eller flere cytokininer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. juni 2014 skrev Sissel Norland

Blir ikke apikal dominans regulert av flere plantehormoner? Cytokinin, auxin og strigolacton?

6. juni 2014 svarte Halvor Aarnes

Jo, du har helt rett. Det er et komplekst samvirke mellom plantehormonene auxin (indoleddiksyre), cytokinin og strigolakton som styrer strekning og greining av skudd og røtter på planter, slik at de får en optimal strukturell arkitektur som sikrer maksimale forhold for lysabsorbsjon i bladene og opptak av vann og næringsstoffer fra jorda. Det står litt om dette i oppslagsordene for de enkelte hormonene, men som du sier, det bør også nevnes under "apikal dominans".

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.