Gran har såpass kraftig apikal dominans at det dannes en tydelig hovedakse med mindre sidegrener.

Picea abies, gran. Foto fra: Gludsted Plantage, Midtjylland, Danmark

Artikkelstart

Apikal dominans er at det hos enkelte planter er sterkere utvikling på endeknoppen av en stengel, stamme, grein eller rot, enn utviklingen i sideknoppene.

Faktaboks

Uttale
apikˈal dominˈans

Palmer

Palmer har ikke vanlige forgreninger, og ingen sideknopper utvikles. De har et vekstpunkt i toppen som bladene springer ut fra, slik at det dannes en ugrenet stamme med en bladdusk i toppen. Dette kalles apikal dominans.
Av /Shutterstock.

Apikal dominans er ikke like kraftig hos alle planter. Hos palmer er den ekstrem, idet ingen sideknopper utvikles, slik at det dannes en ugrenet stamme med en bladdusk i toppen.

Trær

Stammen hos gran utvikler seg sterkere enn sidegrenene.

Picea abies, gran. Foto fra: Gludsted Plantage, Midtjylland, Danmark

Hos mange trær, for eksempel gran, furu, bjørk og ask, er apikal dominans såpass kraftig at det dannes en tydelig hovedakse med mindre sidegrener. Hos andre trær, for eksempel eik og alm, og hos busker utvikles flere sideknopper like sterkt som eller sterkere enn endeknoppen. Derved får trekronen en mer avrundet form.

Urteaktige planter

Hos urteaktige planter finnes også forskjellige grader av apikal dominans. Planter med kraftig apikal dominans er for eksempel geitrams, kanadagullris, lange erteplanter, og førsteårs vekst av bringebærskudd.

Apikal dominans og næring

Skuddspissen på en stengel, stamme eller sidegrein har en endeknopp med et delingsvev kalt meristem. Spissen av røtter har et meristem dekket av en rothette. Alle meristemene virker samlet og sikrer optimal plantevekst i konkurranse om de ytre omgivelsesfaktorene lys, vann og mineralnæring. Det er en balanse i ressursfordelingen av produkter fra fotosyntesen mellom skudd og røtter.

Apikal dominans skyldes blant annet at næringsstoffer lettere blir ført frem til endeknoppen enn til sideknoppene. Blant annet viser det seg at under næringsmangel er apikal dominans mer fremtredende enn under god næringstilgang. Hvis endeknoppen fjernes eller ødelegges, vil som regel en eller flere av sideknoppene utvikles.

Apikal dominans og plantehormoner

Den klassiske forklaringen på apikal dominans er at plantehormonet auxin blir laget i unge blad i skuddspissen, og blir fraktet nedover til rota i celler tilknyttet ledningsvevet. Auxin gjør at sideknopper som ligger i hjørnet mellom bladstilk og stengel eller grein, (også kalt aksilen) er i hvile. Dette gir optimal høydevekst og mindre greining og busking.

Apikal dominans i røtter gir en pælerot med lite siderøtter, i motsetning til en mer greinet knipperot (se rot) med liten apikal dominans.

Imidlertid viser det seg at denne forklaringen er for enkel fordi også plantehormonene cytokinin og strigolakton deltar og samvirker ved apikal dominans.

Cytokinin fremmer vekst av sideskudd, mens strigolaktoner som fraktes oppover i transpirasjonsstrømmen hemmer veksten av skuddet.

I røttene derimot gir strigolaktoner økt rotvekst ved mangel på næringsstoffer som nitrogen eller fosfor.

Forekomst av relevante plantehormoner

Auxiner finnes hos planter, bakterier, sopp og alger.

Strigolaktoner finnes i kransalger, moser og planter, men ikke i grønnalger, og har spilt i en viktig rolle for en tilpasning til et planteliv på land med regulering av strekning av skudd og røtter.

Alle høyerestående planter, moser og flere algegrupper inneholder sannsynligvis ett eller flere cytokininer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sissel Norland

Blir ikke apikal dominans regulert av flere plantehormoner? Cytokinin, auxin og strigolacton?

svarte Halvor Aarnes

Jo, du har helt rett. Det er et komplekst samvirke mellom plantehormonene auxin (indoleddiksyre), cytokinin og strigolakton som styrer strekning og greining av skudd og røtter på planter, slik at de får en optimal strukturell arkitektur som sikrer maksimale forhold for lysabsorbsjon i bladene og opptak av vann og næringsstoffer fra jorda. Det står litt om dette i oppslagsordene for de enkelte hormonene, men som du sier, det bør også nevnes under "apikal dominans".

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg