Hundefamilien er en gruppe av rovdyr som inkluderer ulver, rever, sjakaler, tamhunder og andre hundelignende dyr som til sammen utgjør minst 37 nålevende arter. De er utbredt over hele verden bortsett fra noen oseaniske øyer og Antarktis. De fleste medlemmene av hundefamilien er flokkdyr og kommuniserer med lukt, lyd og bevegelser. Det finnes fire arter ville hundedyr i Norge: ulv, rødrev, fjellrev og mårhund.

Hundedyr er små til middelstore, tågjengere med små poter og slank kropp som er bygd for å løpe. Kroppsbygningen er temmelig lik mellom artene, men størrelsen varierer mye. Fra den lille fenneken som veier 1-2 kg til de største ulvene som veier opp til 80 kg. Hundedyrene har kraftig brystkasse med plass til store lunger og lange ben. De har som regel fem fortær og fire baktær av forskjellig lengde, med kraftige, butte klør som ikke kan trekkes tilbake. Det er en tendens til at tommel og stortå er tilbakedannet og sitter høyere oppe på benet og kalles sporer. Halen til hundedyrene er lang, oftest busket, men rekker aldri til jorden.

Hodet er langstrakt og ender i en naken, fuktig snute med store, bevegelige nesebor. Kjevene er lange og smale. Alle ville hundearter har opprettstående ører. Som regel har hundedyrene 42 tenner, men antall kinntenner kan variere. Tennene er tilpasset til å rive og snitte skinn og kjøtt og å knuse ben. De sammentrukne pupillene kan være runde (for eksempel hos tamhunder, ulver og sjakaler), eller avlange, loddrett stilte (hos rever).

Ved haleroten finnes som regel kjertler som utsondrer et sterkt luktende sekret. Huden mangler svettekjertler og varmereguleringen skjer i stedet ved pesing og ved at den lange tungen henger ut.

Pelsen er som regel ganske kort med tett ullhårpels under og dekkhår ytterst. Pelsfargen varierer i ulike nyanser av grå og brun (dekker hele spekteret fra hvit til sort). Mange arter har noe forskjellig farge på sommerpels og vinterpels (sesongdimorfi) og de fleste er lysere under buken enn oppå ryggen.

De fleste hundedyr er flokkdyr som lever i avgrensede hjemmeområder. Leveområdene kan bestå av de fleste naturtyper som finnes på land, som ørken, fjell, slette og skog. De er utholdende løpere og gode svømmere, men kan ikke klatre.

Føden består hovedsakelig av pattedyr, men kan også inkludere fugl, egg, krypdyr, insekter, åtsler og planter. Hundedyr som lever nær bebyggelse spiser gjerne avfall fra mennesker. De større artene, som tar store byttedyr, samarbeider oftere om jakting enn mindre arter som lever av små byttedyr.

De fleste hundedyr lever i grupper, men en del av de mindre artene, som rødrev, lever alene unntatt ved parring og i perioder på 4-5 måneder når de har små valper. Hundedyr graver ofte huler eller hi som de bruker til å beskytte valpene sine og som de noen ganger sover i når det er dårlig vær. Hundedyr lever i oftest i par (monogame) der både hunnen og hannen deltar i å fostre opp ungene. Et spesielt trekk er at hannen og hunnen henger fast i hverandre i 5-20 minutter etter parring. Drektighetstiden er 49-72 dager og kullstørrelsene kan varierer mye (1-16). Hunnene kan ha fra 3-7 rader med patter. Valpene er blinde og lite utviklet når de blir født og krever mye omsorg fra foreldrene. Valpene blir hos foreldrene til de selv er kjønnsmodne eller lenger. Det er ikke uvanlig at en flokk med hundedyr består av et reproduserende par med valper og i tillegg andre voksne dyr hjelper til med å vokte og beskytte leveområdet og å skaffe mat.

Som alle rovdyr har hundedyrene meget skarpe sanser. De orienterer seg i omgivelsene først og fremst gjennom luktesansen som er meget velutviklet og har også svært skarp hørsel og godt syn. De kan være byttet på lang avstand og forfølge sporet i løp over lange distanser. Hundedyr kommuniserer ved hjelp av lukt, lyder og bevegelser.

Luktene brukes til å gjenkjenne individer, til å markere territorier og som signaler mellom individer i en flokk. Kjertler ved haleroten, og også på hodet og potene produserer lukt. I tillegg benyttes urin og avføring til luktmarkering og dyrene kan også gni seg mot trestammer eller stener for å sette igjen lukt.

Hundedyr kan lage mange forskjellige lyder som piping, klynking, bjeffing, uling, knurring og brumming. Noen av lydene brukes til å varsle over store avstander mens andre utveksles mellom individer på nært hold.

Innad i flokken kommuniserer dyrene også ved mimikk og kroppsspråk. Ulike bevegelser av ører, munn, øyne, hale og kropp gir signaler om sinnsstemning og sosial status.

Hundefamilien er den videst utbredte av rovdyrene og finnes over hele verden bortsett fra noen oseaniske øyer og Antarktis. I Australia finnes bare dingo og rødrev som begge er kommet seg dit med mennesker. Rødrev og ulv har de største naturlige utbredelsesområdene man finner blant landlevende pattedyr.

Hundefamilien omfatter 37 arter fordelt på 12 slekter. Inndelingen har vært mye omdiskutert, men ved hjelp av genetiske studier har følgende fire grupper blitt foreslått:

1) Ulvelignende hundedyr som inkluderer slektene Canis (ulver, prærieulv, sjakaler, dingo og tamhunder), Cuon (dhole) og Lycaon (hyenehund).

2) Rødrevlignende hundedyr som inkluderer arter av slekten Vulpes (rødrever), Nyctereutes (mårhund) og Octocyon (flaggermusørerev).

3) Søramerikanske hundedyr som inkluderer slektene Chrysocyon (mankeulv), Speothos (buskhund), Lycalopex (rever), Cerdocyon (krabbehund) og Atelocynus (kortørerev).

4) Grårevlignende hundedyr med slekten Urocyon (grårev og grå øyrev).

José R. Castelló. 2018. Canids of the World Wolves, Wild Dogs, Foxes, Jackals, Coyotes, and Their Relatives. Princeton University Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.