En esker er en langstrakt rygg av sortert materiale (sand, grus et cetera) som er avsatt under en isbre av smeltevann fra breen – med andre ord er den en glasifluvial avsetning.

Avhengig av breens tilgang på sedimenter, samt mengden tilgjengelig smeltevann, har breelver varierende kompetanse. Eskere kan derfor ha komplekse indre strukturer med lag som krysser hverandre, og bestå av materialer av varierende kornstørrelse.

Ettersom breelven avsetter sedimenter i smeltevannstunneler under breen, vil elvebunnen heve seg og vannet bli presset opp. Slik kan eskeren bli bygget oppover. Smeltevannselven kan også avsette materiale i motbakke, ettersom vannet er under trykk fra breen, og slik gi eskeren en ujevn overflate.

Eskere blir bevart som landform når breen er dynamisk inaktiv, det vil si at den er uten bevegelse (se dødis) og smelter vertikalt ned. Når tunnelveggene i breen smelter bort, forsvinner "støtten" som har holdt eskeren sammen. Resultatet er at eskeren kollapser, og store korn som er avsatt på toppen vil bli påvirket av tyngdekraften og falle ned.

Avhengig av avsetningsforhold da eskeren ble dannet, kan eskere bli opptil 10–20 meter høye og flere kilometer lange. De finnes som regel i en dalbunn i innlandet eller på flate områder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.