smågnagere

Husmus (Mus musculus) tilhører musefamilien, og er et eksempel på en smågnager.
Husmus
Av /Shutterstock.
Grå kroppssider og kinn er gode kjennetegn på gråsidemus
Gråsidemus
Småskogmus har lang hale, lange føtter, lange ører og store øyne.
Apodemus sylvaticus
Skisse av de tre kinntennene i overkjeven hos markmus. På innsiden (venstre side her) av midterste tann er det 3 "tannspisser", mens hos fjellmarkmus er det kun 2. Dette er sikreste kjennetegn for å skille de to artene.
Microtus agrestis

Artikkelstart

Smågnagere er en fellesbetegnelse på små gnagere i musefamilien, hamsterfamilien og hoppemusfamilien. I Norge finnes det 15 arter, fra den minste dvergmus til den største bisam. Bever og ekorn regnes ikke som smågnagere.

Det er store svingninger i alle bestander av smågnagere, dette kalles smågnagersvingninger. For de fleste artene er disse svingningene lite regelmessige. Viktige faktorer som kan gi sterk økning i en bestand er god næringstilgang, få rovdyr og gunstig vær. Spesielt været om vinteren kan være avgjørende, da et godt snødekke beskytter smågnagerne. Motsatt er lite snø og mye tining og frysing av snøen lite gunstig, dette forventes å øke som følge av klimaendringene.

Smågnagere kan være vanskelig å bestemme fordi flere arter ser temmelig like ut. I Norge lever 15 arter, hvorav noen er lette å bestemme, noen er litt vanskelige og et par er nesten umulige å skille uten nærmere undersøkelse. Her følger noen tips som kan hjelpe til med artsbestemmelsen. Dette er basert på det du kan se uten å ta i dyret, uten å underkaste det en spesielt nærgående undersøkelse og uten å måle dyret. De 15 artene kan deles i to hovedgrupper; langhalemus og korthalemus.

Langhalemus, 6 arter: halen er like lang eller lenger (>) enn kroppslengden (KL), store og tydelige ører, store øyne og spissere snute. Dvergmus og bjørkemus kan også regnes med i denne gruppen.

Korthalemus, 9 arter: halen er tydelig kortere (<) enn kroppslengden (KL), ørene mindre framtredende, øynene mindre og snuten mindre spiss (buttere). Bisam kan også regnes med i denne gruppen.

Langhalemus

Størrelse

Pelsfarge

Hale

Ører

Øyne

Forvekslingsart

Dvergmus

Svært liten

Gyllenbrun

= KL, Gripehale

Godt synlige

Relativt store

Småskogmus

Bjørkemus

Liten

Brungrå, tydelig svart stripe over ryggen

Lang, 1,5 KL

Tydelige

Relativt store

Småskogmus

Småskogmus

Liten

Rødbrun rygg, kvit buk. Tynn gul stripe mellom frambeina (slips)

= KL, tett behåret, tofarga

Store & lange

Store

Storskogmus

Husmus

Storskogmus

Middels stor

Rødbrun rygg, kvit buk. Gul flekk mellom frambeina (sløyfe)

> KL, tett behåret, tofarga

Store & lange

Store

Småskogmus

Husmus

Husmus

Liten, spinkel

Gråbrun, temmelig ensfarga

= KL, glissen behåring

Tydelige, tynne

Mindre

Småskogmus

Brunrotte

Brunrotte

Stor, kraftig

Brun, ensfarga

= KL, nesten uten hår, tykk & rund

Tydelige, tykke

Mindre

Husmus

Storskogmus

Korthalemus

Størrelse

Pelsfarge

Hale

Ører

Forvekslingsart

Bisam

Veldig stor

Mørk brun, ensfarga

3/4 KL, flattrykt fra sidene

Små

Bever

Vånd

Stor

Brun, ensfarga

1/2 KL, kraftig

Nokså små

Brunrotte

Klatremus

Liten

Rødbrun, nesten til buken

Nokså lang, = 1/2 Kl, tynn, tofarga

Tydelig ut av pelsen

Rødmus

Gråsidemus

Rødmus

Liten

Rødbrun, helt til buken

1/3 KL, tofarga, kraftig, med «pensel»

Tydelig ut av pelsen

Klatremus

Gråsidemus

Gråsidemus

Middels stor

Rødbrun oppå, grå kroppssider og kinn

1/4 KL, tofarga, kun liten «pensel»

Tydelig ut av pelsen

Klatremus

Rødmus

Markmus

Middels stor

Brun-rustbrun, virker flekkete

Kort, < 1/3 KL, uten tydelig skille, avsmalnende mot spissen

Tynne med lite hår, nesten helt skjult i pelsen

Fjellmarkmus

Vånd

Fjellmarkmus

Middels stor

Brun-rustbrun, virker flekkete

Kort-middels kort, > 1/3 KL, tofarga

Tynne med lite hår, nesten helt skjult i pelsen

Markmus, disse to kan vanskelig skilles

Vånd

Lemen

Stor

Gul med svarte tegninger

Kort, < 1/5 KL

Svært små

Ingen

Skoglemen

Middels stor

Blågrå, rustbrun flekk bak på ryggen

Kort, < 1/5 KL

Svært små

Gråsidemus?

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg