Drink
Av .
Lisens: CC BY 2.0
.
Lisens: CC BY 2.0

Drink er en alkoholholdig drikk, som serveres i et pent glass. Som oftest består en drink av flere ingredienser, som brennevin, blandevann, sukker og sitrus. Men ordet brukes også om det bare er én type brennevin, som whisky on the rocks.

Faktaboks

Etymologi
engelsk ‘drikk’

I dag brukes begrepene drink og cocktail om hverandre, men per definisjon er cocktail en underkategori av drinker, som skal inneholde bitter. Det betyr at en cocktail er en drink, men en drink er ikke nødvendigvis en cocktail.

Bruken av oppskrifter

Når det kommer til oppskrifter, handler mye om sedvane. International Bartenders Association (IBA) har likevel utviklet rundt 90 standardoppskrifter på de mest brukte drinkene. Disse brukes mye blant bartendere, og gjør at en drink stort sett smaker det samme, uansett om man befinner seg i Oslo, London eller New York. Oppskriftene skaper balanse mellom grunnsmakene sterkt (brennevin), surt (sitrus), søtt (sukker) og bittert (f. eks vermut).

Like fullt kan én drink smake ulikt. Det kan ha flere årsaker:

  • Smaken på ingrediensene. Det finnes for eksempel flere tusen typer gin. Variasjoner innen krydderbruk og produksjon skaper forskjellige smaker
  • Oppskriftene på drinker er ikke beskyttet. Det vil som regel være enighet om hovedtrekkene i en drink, men små variasjoner i oppskriftene er vanlig
  • En kreativ bartender kan endre oppskrift så mye at det blir en helt ny drink. Et eksempel er Tommy’s Margarita
  • Folks smakspreferanser forandrer seg over tid, som gjør at oppskriftene endrer seg. En Dry Martini var for eksempel mye søtere på 1800–tallet, enn den er i dag.

Vanlige drinkekategorier

Hvordan lages drinker?

  • Bygge – Ingrediensene blandes direkte i glasset som drinken skal serveres i. Eksempler er Gin & tonic, eller Whisky on the rocks
  • Shake – Ingrediensene has i en cocktailshaker som er fylt med isbiter, ristes i 15-20 sekunder, og siles i glasset. Eksempler er Whiskey sour og Margarita
  • Røre – Ingrediensene has i et stort glass fylt med isbiter, røres så i 15-20 sekunder, før det siles i glasset. Eksempler er Manhattan og Dry Martini

Vanlige ingredienser i drinker:

Bottles
Et rikholdig utvalg vin og brennevin gir store muligheter for å skape varierte drinker.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Alkoholfrie drinker

Drinker uten alkohol kalles ofte mocktailer. På samme måte som med alkoholholdige drinker handler det om å skape en balanse mellom søtt, surt, sterkt og bittert. Etter årtusenskiftet har næringsmiddelindustrien utviklet en rekke alkoholfrie produkter, som ofte kalles alkoholfritt brennevin.

Drinkenes historie

Destilleringsapparat
Destilleringskunsten gjorde det mulig å lage brennevin med forskjellige typer smak.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Bar i New York
Barene i storbyer som New York var sentrale i utviklingen av drinker og cocktailer
Av .

Å blande ulike typer alkohol, og smake det til med andre ingredienser, har man gjort siden romertiden. Å tilsette fruktsaft, honning og krydder var en velkjent måte å gjøre dårlig vin drikkbar. Dette var en tidlig utgave av vår tids gløgg, og i middelalderen gikk den under navnet Hippokras, etter legekunstens far, greske Hippokrates.

I middelalderen var det særlig to ting som fikk stor betydning for utviklingen av drinker:

Den første tiden var det munkene som utviklet destilleringskunsten. Den første dokumenterte produksjonen av whisky er fra 1494, og det var den skotske munken John Cor som sto bak. Munkene brukte dessuten urter og krydder til å lage alkoholholdige miksturer til medisinsk bruk. Etter kort tid ble det åpenbart at brennevin hadde potensiale også som nytelsesmiddel.

Punsj, biskop og toddy

Kvinne ved punsjebollen
Av .

Drinken punsj ble vanlig på 1600-tallet. Det var engelskmennene som skapte drinken i India, og tok tradisjonen med til England. Der ble den svært populær, og punsjen spredte seg til store deler av Europa. Det ble en motedrikk, glassprodusentene lagde elegante punsjboller, der små kopper hang rundt kanten, og elegante øser ble brukt for å øse punsjen opp. Senere varianter av punsj gikk under navnene negus og biskop. Andre drinker på denne tiden var toddy, flip og grog.

Utvandrerne tok med seg tradisjonene til Den nye verden. Ved bruk av lokale ingredienser utviklet man repertoaret, og ved inngangen til 1800-tallet var populære drinker flip, julep og sling. I dette århundret utviklet bartenderne en ny kategori, cocktail, som ble en formidabel suksess. I prinsippet var dette en sling med bitter.

Utviklingen av drinker fikk ytterligere vind i seilene ved oppfinnelsen av nye produkter som tonic, soda og vermut. Dette skapte flere muligheter for smaksvariasjon og nyanser, og særlig barmiljøene i New Orleans og New York sto for mye av kreativiteten. Mange av drinkene man i dag tenker på som klassikere, som Dry Martini, Manhattan, Whiskey Sour og highballs av typen Tom Collins, ble skapt på denne tiden.

Nedgangstider

Bar
Etter årtusenskiftet har fornyet interesse for drinker gjort at cocktailbarer har dukket opp over hele verden.
Bar
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

I 1920 ble det forbudstid i USA, som betød at det ble forbudt å produsere og selge alkohol. Resultatet var kriminalitet, smuglebrennevin og illegale barer. De beste bartenderne flyttet til Europa, og dermed var det i storbyer som London, Paris og Venezia kreativiteten nå blomstret. I de glade 20-årene ble det skapt klassikere som Bloody Mary, Negroni, French 75 og Sidecar.

Tretti år med forbudstid, nedgangstider og to verdenskriger endret mye i barene. Kundene etterspurte ikke lenger de klassiske drinkene fra 1800-tallet, og bartendere lærte ikke hvordan man skulle lage det. Trenden i etterkrigstidens uteliv var enkle, søte drinker som var raske å lage. Like fullt skapes nye drinker som Bellini, Margarita, Moscow Mule og Black Russian.

Etter årtusenskiftet har det blitt fornyet interesse for drinker, og særlig cocktailer. I USA fant bartendere fram oppskriftsbøker fra 1800-tallet, og begynte å servere de gamle drinkene. Dette ble svært godt mottatt av publikum. Trenden med mikrobryggerier hadde ført til en fornyet interesse for historiske ølsorter, og den samme interessen så man nå innen drinker.

Drinker i Norge

I Norge var det tradisjonelt ikke mye oppmerksomhet rundt drinker og cocktailer. På bygdene var kaffedoktor en vanlig drink på fest. Mot slutten av 1800-tallet og fram til 1960-tallet var pjolter den store trenddrikken. En annen favoritt var akevittdrinken Fjellbekk, som hadde sin storhetstid på 1970- og 80-tallet. I det brede lag av folket hadde ordet cocktail imidlertid en litt uheldig klang, da Cocktail også var navnet på et norsk pornoblad.

Verdt å nevne er også Olsen-Driver, Norges største suksess innen alkoholfrie drinker, som Statens Edruskapsdirektorat lanserte under julebordsesongen i 1980. Den var oppkalt etter sjefen for Utrykningspolitiet, Leif N. Olsen, som på folkemunne ble kalt UP-Olsen.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg