gin og tonic

Gin og tonic smaker friskt og er enkel å tilberede, og det har siden opprinnelsen vært en jevn etterspørsel etter drinken.

Ved inngangen til 2000-tallet ble det mer oppmerksomhet rundt gin og tonic. Den økte populariteten begynte i Spania, der en ny generasjon bartendere begynte å eksperimentere med ingrediensene og serverte drinken i store vinglass. Interessen har ført til nye destillerier over hele verden. Utvalget av gin har blitt mangedoblet, og det samme gjelder utvalget av kvalitetstonic. Mulighetene for variasjon er større enn tidligere, og dette har ført til at gin og tonic har fått en renessanse og blitt trendy.

I Viktoriatiden hadde Storbritannia kolonier over store deler av verden, og tropesykdommen malaria var et problem i Afrika og Asia. I Sør-Amerika hadde de spanske conquistadorene i sin tid oppdaget at kinabark, som inneholder stoffet kinin, hjalp mot sykdommen. I 1858 tok engelskmannen Erasmus Bond patent på et kullsyreholdig mineralvann som inneholdt dette stoffet, og kalte det quinin tonic.

Tonicen ble i utgangspunktet brukt som medisin, og særlig populær ble den da man oppdaget at den smakte betydelig bedre hvis man tilsatte gin, sukker og sitrus. Gin og tonic fikk ry som effektiv malariamedisin, og Winston Churchill uttalte senere at gin og tonic hadde berget flere liv enn samtlige leger i det britiske imperiet.

I dag inneholder tonic svært lite kinin og brukes ikke mot malaria.

• drink
• cocktail
• gin