punsj

Punsj er en alkoholholdig blandingsdrikk kjent fra 1600-tallet, oftest i forbindelse med Ostindia-reiser. Opprinnelsen til det engelske ordet punch sies å være pañca – ordet for «fem» på sanskrit – fordi punsj ble laget av fem ingredienser: arak, vann, te, sukker og krydder.

Faktaboks

Etymologi

over svensk og engelsk, trolig fra hindi pāñč, 'fem'

Også kjent som

punsch (svensk)

I de skandinaviske land fikk punsj særlig betydning som selskapsdrikk, som man blandet selv og serverte varm. Senere er punsj fabrikkfremstilt og nytes fortrinnsvis kald, ofte som tilbehør til kaffen etter et måltid. Det er forholdsvis beskjeden omsetning av punsj i Norge, mens den svenske tradisjonen for varm punsch til torsdagens ertesuppe og kald punsch som avec ser ut til å holde seg, især i studentmiljøer og herreselskaper.

I Skandinavia kom punsjen på 1800-tallet til å erstatte de eldre, vinbaserte drikkene bisp og kardinal, basert på henholdsvis rød eller hvit vin tilsatt sukker, krydder og skall og fruktkjøtt av pomerans. Til disse drikkene, som ble servert varme, ble det laget egne bispeboller i fajanse, formet som en mitra (biskopens liturgiske hodeplagg), som drikken ble øst opp fra.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg