Tequila er et meksikansk brennevin som blir fremstilt som destillat av gjæret saft fra agave (pulque). Tequila er nær beslektet med mescal, men er av høyere kvalitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. april 2012 skrev Anders Langholm

Tequila



Destillert drikk, som inneholder fra 35 til 55 % alkohol, fremstilt av gjæret sats fra agave-planten, Agave tequilana, også kalt «Blå Weber-agave», – som faktisk ikke er en kaktus, slik mange tror, men en del av liljefamilien.



Definisjon: For at en drikk skal kalle seg tequila må den inneholde minst 51 prosent destillat av gjæret sats fra Blå Weber-agave.

Mexikansk lov forutsetter at destillatet skal være produsert i delstatene Guanajuato, Michoacán, Nayarit og Tamaulipas i Mexico. Produksjonen foregår i hovedsak innenfor en radius av 65 kilometer fra byen Tequila, som har skjenket drikken sitt navn. Likevel er det tillatt å tappe tequila på flaske i et hvilket som helst land.



Smak: Typisk for den mest utbredte, blanke tequila er en mild smak av søt agurk, som nok demper inntrykket av en høyt alkoholholdig drikk.

Det er populært i nyte drikken sammen med salt og sitron, uten å blande den ut, men destillatet er en forutsetning for legendariske cocktaildrinker som «Tequila Sunrise» og «Margarita».



Typer og produksjon: Tequila deles inn i i to kvalitetskategorier; En sjelden «100 % Blå Agave» og «Tequila Mixto», som inneholder et minimum av 51 % Blå Agave-destillat. De resterende 49 % av den siste og vanligste sorten består vanligvis av destillert sats fra gjærede sukkerroer.

På en 100 % Blå Agave vil det stå «Tequila 100% de agave» eller «Tequila 100 % puro de agave» på etiketten. For Mixto Tequila-merker vil det bare stå "Tequila".

Deretter deles tequila inn i fem kategorier, som ikke nødvendigvis har noe med kvalitet å gjøre, men snarere om personlige smakspreferanser:

Den første – og vanligste, blanke tequila blir kalt «Tequila Silver», «Blanco», «Plata», «White» og «Platinum», og er ulagret med de typiske, natursøte aroamene fra agave-planten som fremtredende elementer.

Videre kommer en såkalt «Joven», eller «Oro», også kommersialisert som «Tequila Gold». Benevnelsen brukes for produkter som er tilsatt smak, blandet eller gitt farve før den blir tappet på flaske.

Unntaksvis kan vi likevel finne at enkelte produsenter blander en blank, «Tequila 100 % puro de agave» med en lagret variant og kaller den «Joven», men den beholder da benevnelsen «Tequila 100 % puro de agave»

«Tequila Reposado» betyr at destillatet er lagret på trefat mellom to og 11 måneder. Tequilaen suger opp en gylden farge og smaken balanserer mellom søt agave og en litt bitrere tresmak av varierende karakter., alt ettersom det brukes fat fra amerikansk bourbon-produksjon eller franske konjakkfat. Noen Reposado-typer lagres også på brukte vintønner. Og gir en helt særegen tilførsel av aroma til drikken.

Tequila Añejo betyr at produktet er lagret på fat i minst et år. Kravet er at produsenten ikke får lagre tequilaen på fat større enn 600 liter. Ettersom lagringen foregår i et langt lunere klima enn for eksempel franske Cognac, eller Irland, vil resultatet normalt tilsvare flere års lagring på fat i Europa. Fargen på en «Añejo» kan fort minne om en noe lys konjakk. Smaken begynner også å bli mer sammensatt med toner fra kamfer, kaffe, og selv rå eukalyptus.

Tequila Extra Añejo ble lagt til som offisielt segl av mexikanske myndigheter i 2006 og representer derved en femte klassifisering av tequila. Kravet er minimum tre års lagring på inntil 600-litersfat og fargen blir ofte mørkere enn «djevelens sjel», som lokale livsnytere ynder å beskrive den som. Uansett er den karakteristiske tequila-smaken på dette punktet forsvunnet til fordel for smaker kan ligne på både avansert rom og selv maltwhisky.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.