Julestjerne
Cirka fire meter høye julestjerner på Gran Canaria
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Julestjerne er en busk i vortemelkfamilien som kan bli opptil 4–5 meter høy. Opprinnelig fantes arten i Mellom-Amerika, men den er nå en av de mest brukte innendørs potteplantene i verden og den dyrkes også utendørs i varme områder. Julestjerne blomstrer på sine opprinnelige voksesteder fra november og plantene brukes over hele verden som pynt til jul.

Faktaboks

Etymologi
Det vitenskapelige navnet Euphorbia er navn på en vortemelk hos Dioskorioides og Plinius, brukt av kong Juba II i Mauretania om en vortemelk han navnga til ære for livlegen sin. Euforbos er gresk for velfødd. Pulcherrima er latin for vakker.
Vitenskapelig navn
Euphorbia pulcherrima
Beskrevet av
Willd. ex Klotzsch
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

I naturen er arten busker med slanke kvister som hovedsakelig har blader mot enden av greinene. Bladene er hele og mørkegrønne. Som de andre artene i vortemelkslekta har julestjerne melkesaft som kan virke noe irriterende på huden.

I enden av kvistene er det samlinger av sterkt røde blader som omgir de egentlige, reduserte blomstene som er samla i særegne strukturer man kun finner hos vortemelkslekta. De sterkt røde høybladene fungerer som reklameapparat for pollinatorer, men er ikke en del av blomstene.

Blomstene hos julestjerne er små, enkjønna og har verken begerblad eller kronblad. Blomstene er samla i grønne, krukkeforma strukturer (cyathier) med én hunnblomst som kun består av fruktemne og griffel, og en rekke reduserte hannblomster som kun består av én pollenbærer. Tilknytta hver av disse krukkeforma strukturene sitter det et leppeforma, gult nektarium der belønningen for pollinatorene, nektaren, skilles ut. Julestjerne besøkes av flere typer insekter blant annet dagsommerfugler. Fruktene hos julestjerna er en kapsel.

Utbredelse

Julestjerne blomsterstand
Julestjernas blomster finnes i de grønne, krukkelignende strukturene i midten. De store, røde bladene rundt blomsterstandene er høyblader; farga blader som fungerer som signal til pollinatorer.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Julestjernes opprinnelig voksesteder er fra Sinaloa i vestlige Mexico til Guatemala, men arten dyrkes som prydbusk i varme områder over hele verden.

Kultivering

Julestjerne blomsterstand med hannlige blomster
Julestjerne har svært reduserte blomster som er samla i krukkeforma cyathier, uten kronblad og begerblad. Dette nærbildet viser en slik samling av hannblomster, hver pollenbærer utgjør én blomst. I tillegg ses det gule, leppeforma nektariet som er fullt av nektar.

Julestjerne er den mest populære potteplanta knytta til julehøytida og er den mest solgte potteplanta i verden samla sett. I Norge selges det om lag seks millioner julestjerner hver sesong og på verdensbasis er antallet flere hundre millioner planter.

I dag finnes det over hundre kultivarer av julestjerne. Det er særlig fargene på høybladene og graden av forgreining som varierer mellom kultivarene. Den klassiske rødfargen på høybladene er fortsatt den mest populære, men det finnes også julestjerner med hvite, rosa, gulaktige eller mangefarga høyblader.

For å utvikle planten fra de ville variantene til dagens potteplanter har det vært nødvendig med utvikling av en rekke teknikker. Først og fremst er julestjerne en kortdagsplante, det vil si at den blomstrer først når daglengden kommer under en gitt lengde. Oppdagelsen av denne fotoperiodismen i 1920 førte til at dyrkere av julestjerne kunne kontrollere blomstringstidspunktet for plantene sine. I naturen er dette en tilpasning for at blomstring skal skje til rett årstid, i dette tilfellet november til januar. I dyrking har det vist seg at julestjerne trenger totalt mørke i nær tolv timer per døgn for å blomstre normalt. Det tar fra to til tre måneder med slik døgnrytme før blomstene modnes. Kun en meget kort lyspåvirkning i nattperioden vil nullstille plantenes blomstringsforberedelser.

En annen nødvendig forutsetning for julestjerne som potteplante er kortere stengler. Dette har man oppnådd med flere teknikker; blant annet avl, poding og beskjæring som kan gi opphav til forgreining. Viktigst er trolig tilstedeværelsen av fytoplasma, som er bakterier som finnes i planters silvev der de påvirker plantehormonenes funksjoner. Virkningen til fytoplasma ble først forstått på 1990-tallet, men er seinere påvist i de fleste forgreina kultivarene.

Thormod Hegg

Den norske gartnerieieren og planteforedleren Thormod Hegg har en viktig rolle i utviklinga av julestjerne som potte- og juleplante. Da Hegg fikk sin utdannelse på 1930-tallet var julestjerne først og fremst en snittplante med ganske kort holdbarhet. Utover 1950- og 1960-tallet arbeidet han og andre, særlig i USA, med å utvikle kultivarer som fungerte bedre som potteplanter.

I 1967 kunne Hegg presentere en ny sort som fikk meget stor betydning for utviklinga av julestjerne slik den er kjent i dag. Sorten 'Anette Hegg' var oppkalt etter hans eldste barnebarn og skilte seg fra julestjernene som da fantes ved at den var kortvokst, mer holdbar og viktigst; den produserte langt flere sidegreiner. Seinere viste det seg at årsaken til de mange gode egenskapene var at sorten hadde fytoplasma. 'Anette Hegg' var den viktigste sorten i flere tiår framover og utgangspunkt for de fleste seinere sorter av julestjerne.

Påstått giftighet

Julestjerne med hunnlige blomster

Nærbilde av blomsterstander hos julestjerne med en mynt som målestokk. De hunnlige blomstene er synlige med seks røde, tilbakebøyde arr som sitter på en grønn fruktknute. Ett gult nektarium ses på hvert cyathium.

Julestjerne er ikke giftig, men plantesaft kan framkalle irritasjon og sår på huden. I tillegg kan inntak av plantedeler framkalle allergiske reaksjoner.

Kulturhistorie

Julestjerne var kjent i Mesoamerika og ble dyrket og samlet fra naturen lenge før europeerne kom dit. Arten ble kjent i Europa og for vitenskapen etter at en spansk botanisk ekspedisjon til Mexico rundt 1800 brakte pressa eksemplarer tilbake til Spania. Utgangspunktet for artens vitenskapelige navn er imidlertid pressinger som Alexander von Humboldt og Aimé Bonpland brakte til Berlin etter sin ekspedisjon i 1803–1804.

Den første som brakte levende julestjerne-planter utenfor artens naturlige område var botanikeren Joel Roberts Poinsett (1779–1851), som var USAs utsending til Mexico på 1820-tallet. Han fikk sendt planter til Philadelphia der de ble kultivert. Det vanligste engelske navnet på julestjerne er «poinsettia», til ære for Poinsett. Julestjerna ble ganske raskt populær, først som hageplante i gunstig klima og deretter som avskårne blomster og, etter hvert som dyrkningsteknikker utviklet seg, som potteplante.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

julestjerne
Euphorbia pulcherrima
GBIF-ID
3066465

Kommentarer (2)

skrev Tor Magnus Bording

Hei! I følge en artikkel i forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/238625) fra 2009, så er ikke julestjernen giftig. Hva er riktig?

svarte Inger Nordal

Alle arter i vortmelkfamilien (Euphorbiaeae) er mer eller mindre giftige. Navne vortmelk er jo faktisk gitt for at melkesaften kan ha en etsende virkning på hud - og derfor altså som middel mot vorter. Giftigheten av julestjerne (Euphorbia pulcherrima) har imidlertid vært sterkt overdrevet. I en beretning fra USA i 1919 ble det hevdet at et to år gammelt barn hadde dødd av å spise et høyblad (altså et av de røde bladene under de uanselige blomstene). Å spise blad av julestjerne kan medføre kvalme og oppkast, men er neppe dødelig. Faktisk har en undersøkelse vist at et barn på 25 kg kan spise 500 høyblad av julestjerne uten fatal virkning! Å få melkesaften i øynene er meget uheldig og kan medføre temporær blindhet. Men altså ingen spesiell grunn til å boykotte julestjerner i juledekorasjoner - selv ikke med små barn i huset.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg