Unge hunnkongler hos Pseudotsuga menziesii, douglasgran.

Dekkskjellene hos douglasgran er lange, godt synlige og har tre fliker. Dekkskjellene på bildet er grønne, og stikker ut mellom de lilla frøskjellene (de unge kongleskjellene).

Frukter med støtteblad hos Carpinus betulus, agnbøk.

Hos endel arter kalles støttebladet dekkskjell. Det treflikede støttebladet som er del av vingefrukten hos agnbøk er ett eksempel.

Dekkskjell er skjell-lignende blad som finnes i hunnkongler hos bartrær. De er særlig tydelige hos douglasgran og mange edelgraner. Dekkskjellene sitter på utsiden av hvert frøskjell (bladene som bærer konglens frøemner). Dekkskjell er en form for støtteblad (høyblad som sitter oppunder blomster, eller i konglenes tilfelle utenfor frøskjellene). Blad i hannkongler kan også kalles dekkskjell, for eksempel hannkonglene hos Welwitschia mirabilis.

Ordet brukes også om støtteblad hos arter med reduserte blomster. Støttebladene hos artene i starrfamilien, slik som starr og sivaks, og hos artene i vierfamilien, slik som vier og osp, blir for eksempel kalt dekkskjell.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg