Høyblad, blad som hos frøplantene forekommer i blomsterstanden uten å høre til noen av blomstenes bladkretser. Høyblad er meget enkle av bygning, er gjerne små og smale. Sitter høybladene ved blomsterstilkens basis, slik at denne går ut fra bladets aksel (bladhjørnet), kalles de støtteblad (dekkblad, braktéer). Sitter de på blomsterstilken like under blomsten, kalles de forblad. Hos tofrøbladede er det to forblad, som sitter på hver sin side av blomsterstilken. De enfrøbladede har bare ett forblad, som sitter med ryggen vendt mot den aksen som blomsterstilken går ut fra, og det kalles derfor adossert forblad; det blir oppfattet som oppstått ved en sammenvoksing av de to forbladene hos tofrøbladede. I gressblomsten er forbladet en skjellformet eller hinneaktig agne (palea) som sitter like ovenfor inneragnen (lemma).

Hos enkelte planter med små blomster er høybladene ofte store og fargede og tjener da som tillokkingsorganer for insekter, f.eks. de røde høybladene hos julestjerne, og de hvite høybladene hos skrubbær og kornell. Hylsterbladet hos myrkongle og Arum, som omslutter blomsterstanden før blomstringen, er også høyblad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.