klokkefamilien

De fleste artene i familien er urter, både ettårige og flerårige, men busker, klatreplanter og små trær forekommer også. De fleste artene er jordboende, men noen er vannplanter eller epifytter. Klokkefamiliens representanter har saft som vanligvis er melkehvit. Bladene er plassert alternerende på stengel og de kan være både hele eller oppdelt i småfinner.

Både radiærsymmetriske og ensymmetriske blomster finnes i familien, og blomstene er nesten alltid tokjønna. De fleste artene har fem sammenvokste begerblad og fem sammenvokste kronblad som hos noen danner en klokkeforma krone, mens hos andre danner ei toleppa krone. Denne todelinga følger i hovedsak den tidligere inndelinga i klokkefamilien i streng forstand med radiærsymmetriske blomster og lobeliafamilien med ensymmetriske.

Pollenbærerne er like mange som kronflikene og de er sammenvokst med krona. Pollenknappene danner et rør som griffel og arr vokser opp gjennom, men før det slipper pollenknappene sitt innhold på toppen og den voksende griffelen skyver pollenet ut av røret. Griffel og baksida av arrene er ofte dekka av hår som samler opp pollenet. I en moden blomst vil man derfor ofte se fertile arr med pollenkorn festa i hår på griffelen under, mens pollenbærerne er visne. Dette systemet gir grunnlag for en rekke tilpasninger for å sikre krysspollinering og/eller sjølpollinering, alt etter økologiske forhold artene lever under (se klokkeslekta).

Fruktene hos artene i familien er som regel kapsler, men noen arter har små bær.

De norske representantene i familien er alle urter og de fleste hører til klokkeslekta.

Klokkefamilien er utbredt over det meste av jorda, men mangler i ørkenstrøk og i områder med permafrost. Størst er diversiteten i varme tempererte områder og i noen fjellområder.

Slektene i den tidligere snevrere klokkefamilien finnes i hovedsak i nordlige, tempererte områder i Eurasia, men med noen representanter i Sør-Afrika, tropisk Afrika og Nord-Amerika. Særlig er diversiteten stor i vestlige og sentrale deler av Asia; eksempelvis har klokkeslekta (Campanula) rundt 100 arter bare i Tyrkia.

Den tidligere lobeliafamilien er derimot hovedsakelig å finne i tropiske områder og den sørlige halvkule, men den store lobeliaslekta (Lobelia) er kosmopolittisk med mange representanter også i nordlige områder. Et interessant tilfelle er Hawaii der det er rundt 130 arter av slekta som alle har evolvert fra en enkelt treaktig stamform som kom til øygruppa for omtrent 13 millioner år sida.

Flere av de norske representantene er vidt utbredt i landet. Dette gjelder blant annet blåklokke, storklokke og botnegras som er den eneste naturlig forekommende representanten for lobelia-gruppa i Norge. Imidlertid har flere av artene begrensa og litt forunderlige utbredelser. Dette gjelder for eksempel skjeggklokke med sin avgrensa utbredelse i Oppland, vadderot med sine forekomster i Telemark og blåmunkes utbredelse i varme tørre områder i sør og vestover.

Klokkefamilien har etter nyere oppfattelser fått en videre avgrensing i og med at den tidligere lobeliafamilien er inkludert. Disse to gruppene oppfattes nå som to underfamilier som hver har omtrent halvparten av familiens arter, det vil si drøyt 1000 arter i hver gruppe. I tillegg kommer en mindre underfamilie, Nemacladoideae, med 13 arter som kun finnes i sørvestlige USA og nordvestlige Mexico.

Familien hører til de avleda delene blant de ekte tofrøbladete og plasseres i korgplantordenen (Asterales). Sekundær pollenpresentasjon og rør av pollenknapper viser at familien er nært beslekta med korgplantefamilien som har et ganske lignende system.

Av store slekter innen familien kan nevnes følgende innen klokkeunderfamilien: klokkeslekta (Campanula) med over 400 arter, Wahlenbergia med cirka 260, Adenophora og Codonopsis begge med rundt 60. I lobeliaunderfamilien er lobeliaslekta den desidert største med mer enn 400 arter, videre er Burmeistera, Centropogon og Siphocampylus slekter med over hundre arter og med hovedutbredelse i Sør- og Mellom-Amerika.

Familiens økonomiske betydning begrenses stort sett til bruk av arter og varieteter som prydplanter. Betydningen av ulike varianter av klokkeslekta og lobeliaslekta i slik sammenheng er imidlertid stor.

• urt
• blomst
• plante
• busk
• tre