Elektrometallurgisk industri, omfatter utvinning og raffinering, til dels også omsmelting og utstøping av metaller og legeringer ved hjelp av elektrisk energi. Man skjelner mellom elektrolytiske og elektrotermiske prosesser. I elektrolytiske prosesser inngår elektrisk energi direkte i reduksjonsprosessen ved avladning av ioner fra en vandig elektrolytt eller fra en smeltet saltelektrolytt. I elektrotermiske prosesser benyttes elektrisk energi som varmekilde. Forhøyet temperatur er en betingelse for at reduksjonsprosessen ved utvinning skal gå som forutsatt, videre må materialet foreligge i smeltet tilstand ved raffinering, omsmelting og utstøping. Begge typer elektrometallurgisk industri er betydelige eksportnæringer i Norge, og viktige produkter er kort omtalt nedenfor.

Historikk. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri kom til Norge tidlig på 1900-tallet. Det var fossekraften som lokket utenlandsk industri og utenlandske penger til landet. Utbyggingen skjedde i distriktene nær vassdragene, og ble en viktig faktor i industriens spredning til fjerne og folkefattige områder i vårt land. Fremstilling av kalsiumkarbid var i gang allerede i 1899 ved Hafslund i Sarpsborg og Tinfos ved Notodden, og ferrosilisium, ferrokrom og råjern ved Hafslund, Meråker Smelteverk og Tinfoss fulgte etter i 1910. Da var også produksjonen av nikkel begynt ved Kristiansand Nikkelraffineringsverk. Aluminium ble fremstilt ved Det Norske Nitridaktieselskab i Tyssedal og Eydehavn i 1915 og sink ved Det Norske Zinkkompani i Odda i 1929.

Miljøskadene. Med industrien fulgte også alle biprodukter i form av utslipp til luft, jord og vann, og selv om lokale skader på vegetasjonen kunne bli svært merkbare, ble lite gjort for å begrense dem. Tilstandene ble ikke bedre i de første tiår etter krigen, da fremveksten av metallindustrien skjedde med utgangspunkt i rikelig tilgang på vannkraft og positiv holdning fra myndighetene til energiintensiv industri. Ferrometallverkene arbeidet lenge med åpne ovner hvor det dannes store gassmengder som det er praktisk umulig å rense. De første lukkede manganovner med vasking og filtrering av ovnsgassene kom i først i 1950- og 1960-årene, silisiumovnene et tiår senere. Anvendelse av sikre depoter for filtratene ble nye utfordringer. Partikler og gass av fluorforbindelser ble sluppet ut fra aluminiumovnene uten eller med mangelfull rensing helt frem til 1970-årene, og skadene på flora og fauna var åpenbare. Stor egeninnsats fra verkene, press fra miljøvernorganisasjonene, økende miljøbevissthet i samfunnet og nye lover har resultert i betydelige forbedringer de siste 20 år, i form av reduserte utslipp, energiøkonomisering og opprydning på gamle arbeidsplasser.

De viktigste metallene som fremstilles i Norge i dag er:

Aluminium, som utvinnes ved elektrolyse av aluminiumoksid, Al2O3, løst i smeltet kryolitt, Na3AlF6. Oksidet importeres i renset tilstand. Produsenter er Hydro Aluminium AS, Elkem Aluminium ANS og Sør-Norge Aluminium AS, som hadde en samlet levering 2003 på 1 200 000 tonn.

Magnesium, som tidligere ble fremstilt av Norsk Hydro AS ved elektrolyse av smeltet magnesiumklorid. Produksjonen er 2004 foreløpig innstilt.

Nikkel, kobber og kobolt utvinnes ved elektrolyse av vandig løsning ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand. Råstoffet er importert «matte», som er et mellomprodukt fra en forutgående smelteprosess. Samlet levering av alle metaller i 2002 var 105 000 tonn.

Sink utvinnes ved elektrolyse av en vandig løsning ved Boliden Odda AS (tidl. Norzink A/S). Råstoffet er et flotasjonskonsentrat av mineralet sinkblende (ZnS), dessuten sinkskrap. Leveringen i 2003 var 143 600 tonn sink med tillegg av svovelsyre og mindre mengder kobber og kadmium som følger råstoffet.

Hovedproduktene i norsk industri er:

Ferrolegeringer som ferrosilisium, ferromangan, silisium-mangan og ferrosilisium-magnesium og dertil silisiummetall, fremstilles ved elektrisk smelting av malm med koks og eventuelle tilsetninger. Produsenter er Eramet Norway AS, Tinfos Jernverk AS, Finnfjord Smelteverk AS, Elkem ANS og Fesil ASA. Samlet produksjon 2003 av ferrolegeringer og silisiummetall var henholdsvis 1 437 000 tonn og 220 000 tonn.

Råjern og titanoksid fremstilles av mineralet titanjernsten (ilmenitt, FeOTiO2) ved Tinfos Titan & Iron K/S.

Stål i form av valsede stenger og profiler, herunder armeringsstål, fremstilles ved omsmelting og raffinering av jern- og stålskrap av Rautaruukki AS og Fundia Armeringsstål AS. Samlet produksjon 2003 var 784 000 tonn.

Tradisjonelt regnes også kalsiumkarbid, CaC2, og silisiumkarbid, SiC, med blant elektrometallurgiske produkter. De fremstilles av St. Gobain AS, Orkla Exolon KS og Elkem ANS. Samlet produksjon 2003 var 120 000 tonn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.