Offisersmessa, også kalt A-messa, er et staselig bygg som ligger høyt og fritt og litt tilbaketrukket fra leiren. Bygningen er fra 1917, er tegnet av arkitekt Emil von Trepka. Den er fortsatt i bruk til forlegning, selskaper mv.
.

Drevjamoen er en militær ekserserplass (øvingsplass) ved elven Drevja, cirka 25 km nord for Mosjøen, Vefsn kommune i Nordland. Leiren ligger vakkert til i skrånende terreng opp mot Blåfjellet. Det tilhører også skytefelt og øvingsområder til etablissementet.

Faktaboks

Også kjent som

Drevjemoen og Drevja ekserserplass.

Leiren er fra 2005 standkvarter for Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 (HV–14), som har ansvaret for mesteparten av Nordland fylke. Også Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) benytter leiren.

Historikk

Utdeling av skyttermedaljer og idrettspremier på Drevjamoen i 1916. Avfotografert fra et bilde som henger i anlegget.
.
Drevjamoen ekserserplass fotografert i 1917. Bygget i venstre bildekant er antakelig det store forlegningen Saltenbrakka som er revet. Offisersmessa litt til høyre for midten. Fotoet er avfotografert fra et bilde som henger i anlegget.
.

Drevjamoen er en av de eldste ekserserplassene i Nord-Norge og ble etablert i 1913. Som ledd i forberedelsene kjøpte staten fra 1911 cirka 8000 mål jord-, skog- og fjellområder fra fem forskjellige gårder i området. Drevjamoen ble opprinnelig bygd for og brukt av Hæren, og var i årene 1920–1940 rekruttskole og ekserserplass for Infanteriregiment nr. 14 (IR 14).

Andre verdenskrig

Etter Nazi-Tysklands invasjon av Norge i april 1940, ble Drevjamoen i mai samme år overtatt av okkupasjonsmakten. I 1942 ble den gjort til fangeleir for tyskere på arbeidstjeneste, deretter for sovjetiske og polske krigsfanger som var på tvangsarbeidNordlandsbanen. Mange av fangene døde og ble gravlagt på en krigsgravplass øst for hovedleiren.

Allerede under andre verdenskrig ble anlegget brukt som sykeleir av okkupasjonsmakten; etter frigjøringen ble den brukt som sykeleir for frigitte sovjetiske krigsfanger.

Etterkrigstiden

I 1946 ble Drevjamoen igjen tatt i bruk som rekruttskole, for på 1950- og 1960-tallet å bli lite brukt. I 1969 ble leiren tatt i bruk av HV–14 som kurs- og øvingssenter, og på 1990-tallet brukt som repetisjonssenter for HV-soldater. Sør-Hålogaland regiment, IR 14 hadde Drevjamoen som øvingsleir frem til regimentet ble nedlagt i 2002.

Kulturminner

Drevjamoen er et militærhistorisk viktig anlegg, blant annet fordi det er en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter innføringen av alminnelig verneplikt i 1897. Leiren har et til dels godt bevart bygningsmiljø, der blant annet én bygning fra etableringsåret er bevart. Deler av leiren ble i 2004 fredet etter kulturminneloven.

Krigsgravplass

Drevjamoen, minnestøtte
Minnestøtten for de døde krigsfangene på Drevjamoen fotografert på sin nåværende plass rett innenfor hovedporten.
Drevjamoen, minnestøtte
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Under «Operasjon Asfalt» i 1951, ble 297 døde flyttet herfra til Tjøtta sovjetiske krigskirkegård i Sandnessjøen. Det er i ettertid brakt på det rene av 6 av ofrene var jugoslaviske. Etter frigjøringen ble det reist en minnestøtte på krigsgravplassen. Denne ble i 2015 flyttet til sin nåværende plass like nord for hovedporten til leiren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg