Onkel Vanja (Djadja Vanja) er et skuespill (1897) av Anton Tsjekhov. Stykket fikk sin premiere på Kunstnerteatret i Moskva 1899, og blir stadig spilt på scener over store deler av verden.
Onkel Vanja foregår på et mindre familiegods på den russiske landsbygda og skildrer blant annet spenningen mellom familiemedlemmer. Ivan Vojnitskij (onkel Vanja) forvalter godset til sin avdøde søster og finansierer sin svogers, kunstprofessor Serebrjakovs, karriere og urbane livsstil. Hans niese Sonja er forelsket i Vojnitskijs venn, legen Astrov, som imidlertid ignorerer henne. Deres litt monotone liv brytes opp av Serebrjakov, som kommer på besøk med sin nye, vakre kone, Jelena. De tre herrene kaster alle sitt blikk på Jelena. Situasjonen blir spent når Serebrjakov bekjentgjør at han vil selge godset. Vojnitskij skyter to skudd mot professoren uten å treffe. Etter hvert vender roen tilbake, Serebrjakov og Jelena reiser tilbake til byen og Vojnitskij innser, hjulpet av Sonja, at livet på godset vil gå videre som før.
Som i flere av Tsjekhovs øvrige skuespill utspiller handlingen i Onkel Vanja seg i en slags overgangsfase – man forventer en endring, en overgang til noe nytt, til en ny tid. Karakterene fremstår som sympatiske, men tragiske. Det er noe uforløst i deres liv der de sørger stillferdig over tapte illusjoner. Tsjekhovs underfundige poetikk gjør veien kort fra det tragiske til det komiske, med en underliggende melankolsk grunntone.
Ved premieren i Moskva hadde Konstantin Stanislavskij regien og spilte også rollen som Astrov, mens Olga Knipper, som senere ble Tsjekhovs kone, spilte Jelena. Stykket ble godt mottatt i sin samtid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.