Faktaboks

Mikhail Bulgakov

Михаил Афанасьевич Булгаков

Mikhail Afanasievitsj Bulgakov

Uttale
bulgˈakov
Født
15. mai 1891, Kyiv
Død
10. mars 1940, Moskva
Bulgakov
Mikhail Bulgakov i 1928.

Mikhail Bulgakov var en russisk forfatter. Han var en av det 20. århundrets store satiriske forfattere og er særlig kjent for romanen Mesteren og Margarita, skrevet i årene 1928–1940.

Biografi og tidlige verker

Bulgakov ble født i Kyiv. Han var utdannet lege, noe som gjenspeiles i mye av det han skrev, for eksempel en syklus fortellinger som går under navnet En ung leges opptegnelser (Zapiski junogo vratsja), publiserte i ulike medisinske tidsskrifter i årene 1925 og 1926.

I de svært turbulente årene under borgerkrigen 1918–1921 ble Bulgakov mobilisert som feltlege for ulike arméer etter hvert som de inntok Kyiv. Han begynte for alvor å skrive under reiser og opphold i Kaukasus i årene 1919–1921 og flyttet i 1921 til Moskva for å bli forfatter. De første årene livnærte han seg ved å skrive humoristiske, korte fortellinger for ulike tidsskrifter.

I borgerkrigsromanen Den hvite garde (Belaja gvardija, 1924) og skuespillversjonen Familien Turbins dager (Dni Turbinykh, 1926) ga han en sympatisk skildring av «hvite» offiserer, det vil si bolsjevikenes motstandere, som vakte stor oppsikt. Også skuespillet Flukten (Beg, 1927) handler om «de hvite». Familien Turbins dager skal ha vært et av Stalins favorittskuespill, men ble forbudt i 1929, da kulturpolitikken strammet seg til. Innvendingen mot stykket var at det fremstilte taperne av borgerkrigen på en måte som kunne fremkalle sympati og medlidenhet. Flukten ble tatt av plakaten før premieren.

Den hvite garde og Flukten foregår i Ukraina, og ble skrevet på en tid da bolsjevikene drev en aktiv promotering av lokale kulturer i de ulike sovjetrepublikkene (korenizatsija-politikken), altså støttet ukrainisering i Ukraina, belarusisk kultur i Belarus, og så videre. I Den hvite garde gjøres det narr av denne politikken gjennom enkelte karakterers avvisning av ukrainsk språk og kultur, og av ideen om en ukrainsk selvstendig stat. Dette har gjort Bulgakov til en omstridt figur i dagens uavhengige Ukraina.

Novellesamlingen Djavoliada (1925) ble stemplet som kontrarevolusjonær. Foruten tittelfortellingen inneholdt boken blant annet fortellingen Fatale egg (Rokovyje jajtsa). Hundehjertet: en uhyrlig historie (Sobatsje serdtse), også fra 1925, ble først utgitt i USA i 1968, i Russland i 1988. Bulgakovs fortellinger er satiriske og humoristiske og har ofte groteske, bisarre og absurde elementer.

Etter 1927 kunne ikke Bulgakov lengre publisere. Han arbeidet på MkhAT-teatret, der han hovedsakelig drev med oversettelse og adapsjon for scene av litterære verker og på Bolsjojteatret, der han skrev librettoer. Hjemme arbeidet han med romanen Mesteren og Margarita fra 1928 og frem til sin død av nyresvikt i 1940.

Mesteren og Margarita

Mesteren og Margarita
Mesteren og Margarita
Av .
Mesteren og Margarita, førsteutgave, YMCA Press, 1967, Paris

Førsteutgaven av Mesteren og Margarita (Мастер и Маргарита)

Mesteren og Margarita, førsteutgave, YMCA Press, 1967, Paris
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Først i tøværet etter Josef Stalins død i 1953 begynte en langsom rehabilitering av Bulgakov. I midten av 1960-årene ble det nedsatt en kommisjon som skulle ta seg av hans etterlatte skrifter, og den ga ut en sensurert versjon av Mesteren og Margarita i 1966–1967 i tidsskriftet Moskva. I Russland verserte de bortsensurerte delene i uoffisielle versjoner, og Mesteren og Margarita var en av de viktigste samizdat-tekstene i sensovjetisk tid.

Med perestrojka kom Bulgakovs verker ut i store opplag: en revidert, fullstendig versjon av Mesteren og Margarita i 1989 og en 5-bindsutgave av verkene hans i 1990. Ettersom Bulgakov ikke selv ferdigstilte romanen for publisering, er den filologiske tekstkritikken en betydelig utfordring for utgiverne, og kritikere diskuterer fortsatt den endelige tekstens form, ikke minst fordi noen uoverensstemmelser i teksten godt kan tolkes som intenderte fra forfatteren. En fullstendig norsk oversettelse ved Erik Egeberg kom i 1995, og romanen ble første gang oversatt 1967 av Martin Nag.

Romanen utspiller seg i to plan – et grotesk-fantastisk som skildrer livet i slutten av 1920-årenes Moskva, og et historisk-mytisk (Jerusalem, eller Jersjalajm-delen) som skildrer Kristus for Pilatus og påskeukens videre begivenheter. Mesterens og Margaritas kjærlighetshistorie veves inn i de to planene, og i parallellføringen gis en dyptloddende analyse av forræderiets, maktens og det ondes problem. Samtidig er romanen en burlesk satire med klare referanser til sosiale og politiske forhold i Bulgakovs samtid.

I hjemlandet blir Mesteren og Margarita i dag ansett som den viktigste romanen i russisk 1900-tallslitteratur, og Bulgakov anerkjennes nå som en av århundrets fremste russiske prosaforfattere.

Vladimir Bortkos fjernsynsserie i 10 deler basert på romanen (2005) ble meget populær også i Norge, selv om Jurij Karas film fra 1994 kanskje griper den burleske stemningen i romanen enda bedre.

Bulgakov på norsk

  • En ung leges opptegnelser (Zapiski junogo vratsja, 1925–1926), oversatt av Per Joachim Lund, Oslo: Bokvennen, 2013
  • Fatale egg (Rokovyje jajtsa, 1924), oversatt av Dagfinn Foldøy, Oslo: Gyldendal, 2003
  • Hundehjertet (Sobatsje serdtse, 1925), oversatt av Erik Egeberg, Oslo: Solum, 1996
  • En Teaterroman (Teatralnyj roman, 1936–1937), oversatt av Kjell Helgheim, Oslo: Solum 2011
  • Mesteren og Margarita (Master i Margarita), oversatt av Erik Egeberg, Oslo: Document forlag, 1995

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tsjudakova, Marietta (1990) Mikhail Bulgakov. Oversatt fra russisk av Espen Fremming. Fulltekst i bokhylla.

Kommentarer (2)

skrev Brith Vigdis Stensen

Jeg synes noen tidlige fortellinger burde vært nevnt i artikkelen. Det gjelder samlingen "Записки юного врача" og "Морфий". Disse fortellingene er samlet i "En ung leges opptegnelser", Bokvennen 2013. Oversetter er Per Joachim Lund. Informativt forord av oversetteren. Fortellingene har selvbiografiske trekk og er gode litterært sett også.

svarte Ingunn Lunde

Takk for innspill! Enig i at «En ung leges opptegnelser» gjerne kan nevnes.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg