Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov, født i Kiev, russisk forfatter. Han var utdannet lege, noe som gjenspeiles i mye av det han skrev. I borgerkrigsromanen Den hvite garde (1924) og skuespillversjonen Familien Turbins dager (1926) gav han en sympatisk skildring av «hvite» offiserer, som vakte stor oppsikt. Novellesamlingen Djavoliada (1925) ble stemplet som kontrarevolusjonær. Hundehjertet: en uhyrlig historie (norsk overs. ved E. Egeberg, 1996), også fra 1925, ble først utgitt i USA 1968, i Russland 1988. Etter 1927 kunne ikke Bulgakov lengre publisere. Han arbeidet på MkhAT-teatret, der han hovedsakelig drev med oversettelse og adapsjon for scene av litterære verker. Hjemme arbeidet han med romanen Mesteren og Margarita fra 1928 og frem til sin død av nyresvikt i 1940.

Først i tøværet etter Stalins død i 1953 begynte en langsom rehabilitering av Bulgakov. I midten av 60-årene ble det nedsatt en kommisjon som skulle ta seg av hans etterlatte skrifter og den ga ut en sensurert versjon av Mesteren og Margarita i 1966–67 i tidsskriftet Moskva. I Russland verserte de bortsensurerte delene i uoffisielle versjoner og Mesteren og Margarita var en av de viktigste samizdat-tekstene i sensovjetisk tid. Med perestrojka kom Bulgakovs verker ut i store opplag, en revidert, fullstendig versjon av Mesteren og Margarita i 1989 og en 5-bindsutgave av verkene hans i 1990. Ettersom Bulgakov ikke selv ferdigstilte romanen for publisering, er den filologiske tekstkritikken en betydelig utfordring for utgiverne, og kritikere diskuterer fortsatt den endelige tekstens form, ikke minst fordi noen uoverensstemmelser i teksten godt kan tolkes som intenderte fra forfatteren.

Romanen utspiller seg i to plan, et grotesk-fantastisk som skildrer livet i slutten av 1920-årenes Moskva, og et historisk-mytisk (Jerusalem, eller Jersjalajm-delen) som skildrer Kristus for Pilatus og påskeukens videre begivenheter. I parallellføringen av de to plan gis en dyptloddende analyse av forræderiets, maktens og det ondes problem. I hjemlandet blir Mesteren og Margarita (fullstendig norsk overs. ved E. Egeberg 1995, først oversatt 1967 av M. Nag) i dag ansett som den viktigste romanen i russisk 1900-tallslitteratur, og Bulgakov anerkjennes nå som en av århundrets fremste russiske prosaforfattere.

Vladimir Bortkos fjernsynsserie i 10 deler basert på romanen (2005) ble meget populær også i Norge. 

  • Tsjudakova, Marietta (1990) Mikhail Bulgakov. Oversatt fra russisk av Espen Fremming. Fulltekst i bokhylla
  • Webside på fire språk med fyldige materialer om Bulgakov. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.