Mikhail Bulgakov var en russisk forfatter. Han var en av det 20. århundrets store satiriske forfattere og er særlig kjent for romanen Mesteren og Margarita (Master i Margarita, skrevet 1928–40).

Bulgakov ble født i Kiev. Han var utdannet lege, noe som gjenspeiles i mye av det han skrev. I borgerkrigsromanen Den hvite garde (Belaja gvardija, 1924) og skuespillversjonen Familien Turbins dager (Dni Turbinykh, 1926) gav han en sympatisk skildring av «hvite» offiserer, som vakte stor oppsikt. Novellesamlingen Djavoliada (1925) ble stemplet som kontrarevolusjonær. Foruten tittelfortellingen inneholdt boken blant annet fortellingen Fatale egg (Rokovye jajtsa). Hundehjertet: en uhyrlig historie (Sobatsje serdtse, norsk oversettelse ved Erik Egeberg, 1996), også fra 1925, ble først utgitt i USA 1968, i Russland 1988. Bulgakovs fortellinger er satiriske og humoristiske og har ofte groteske, bisarre og absurde elementer. 

Etter 1927 kunne ikke Bulgakov lengre publisere. Han arbeidet på MkhAT-teatret, der han hovedsakelig drev med oversettelse og adapsjon for scene av litterære verker. Hjemme arbeidet han med romanen Mesteren og Margarita fra 1928 og frem til sin død av nyresvikt i 1940.

Først i tøværet etter Stalins død i 1953 begynte en langsom rehabilitering av Bulgakov. I midten av 60-årene ble det nedsatt en kommisjon som skulle ta seg av hans etterlatte skrifter og den ga ut en sensurert versjon av Mesteren og Margarita i 1966–67 i tidsskriftet Moskva. I Russland verserte de bortsensurerte delene i uoffisielle versjoner og Mesteren og Margarita var en av de viktigste samizdat-tekstene i sensovjetisk tid. Med perestrojka kom Bulgakovs verker ut i store opplag, en revidert, fullstendig versjon av Mesteren og Margarita i 1989 og en 5-bindsutgave av verkene hans i 1990. Ettersom Bulgakov ikke selv ferdigstilte romanen for publisering, er den filologiske tekstkritikken en betydelig utfordring for utgiverne, og kritikere diskuterer fortsatt den endelige tekstens form, ikke minst fordi noen uoverensstemmelser i teksten godt kan tolkes som intenderte fra forfatteren. En fullstendig norsk oversettelse ved Erik Egeberg kom i 1995, romanen ble først oversatt 1967 av Martin Nag.

Romanen utspiller seg i to plan, et grotesk-fantastisk som skildrer livet i slutten av 1920-årenes Moskva, og et historisk-mytisk (Jerusalem, eller Jersjalajm-delen) som skildrer Kristus for Pilatus og påskeukens videre begivenheter. Mesterens og Margaritas kjærlighetshistorie veves inn i de to planene, og i parallellføringen gis en dyptloddende analyse av forræderiets, maktens og det ondes problem. Samtidig er romanen en burlesk satire med klare referanser til sosiale og politiske forhold i Bulgakovs samtid. 

I hjemlandet blir Mesteren og Margarita i dag ansett som den viktigste romanen i russisk 1900-tallslitteratur, og Bulgakov anerkjennes nå som en av århundrets fremste russiske prosaforfattere.

Vladimir Bortkos fjernsynsserie i 10 deler basert på romanen (2005) ble meget populær også i Norge. 

  • Tsjudakova, Marietta (1990) Mikhail Bulgakov. Oversatt fra russisk av Espen Fremming. Fulltekst i bokhylla
  • Webside på fire språk med fyldige materialer om Bulgakov. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.