Anton Tsjekhov

Faktaboks

Anton Tsjekhov

russisk: Антон Павлович Чехов

uttale:
tsjˈekhov
født:
29. januar 1860, Taganrog, Det russiske imperiet (nå Russland)
død:
15. juli 1904, Badenweiler, Det tyske keiserrike (nå Tyskland)
Anton Tsjekhov var en russisk forfatter og dramatiker, særlig kjent for sine teaterstykker som settes opp verden over også i dag.

Portrettfoto av Anton Tsjekhov fra 1901

.

Anton Tsjekhov var en russisk forfatter og dramatiker. Han er særlig kjent for sine kortfortellinger og teaterstykker, som på ulike måter innleder modernismen i russisk litteratur.

Tsjekhov vokste opp i den sørrussiske byen Taganrog ved Azovhavet. Han studerte medisin i Moskva 1879–1884, men praktiserte bare en kort periode. Ved siden av studiene skrev han humoristiske historier til vittighetsblader og utgav de beste i to samlinger (1884 og 1886) som gjorde stor lykke.

Fra 1886 utviklet Tsjekhov gradvis en ny stil, idet han forlot den rene humoren og gikk over til «smil gjennom tårer», for eksempel i Sorg (Beda, 1886), En spøk (Sjutotsjka, 1886) og Vanjka (1886). Etter hvert nådde han frem til den poetiske realismen som preger mesterverker i novellekunsten som Steppen (Step, 1888), En kjedelig historie (Skutsjnaja istorija, 1889), Duellen (Duel, 1891), Sal nr. 6 (Palata no 6, 1892), Læreren i litteraturhistorie (Utsjitel slovesnosti, 1894), Ariadne (Ariadna, 1895), Bønder (Muzjiki, 1897), Futteralmennesket (Tsjelovek v futljare, 1898), Damen med hunden (Dama s sobatsjkoj, 1899) og Bruden (Nevesta, 1903).

Handlingen i disse fortellingene er av underordnet betydning; virkningen beror på den stemningen forfatteren bygger opp gjennom fint valgte iakttagelser. Håpløshet, vemmelse over livets trivialiteter og sorg over menneskelige verdier som forspilles, brytes med den toleransen, humanismen og lengselen etter skjønnhet som går som en understrøm gjennom det hele.

Den samme metoden preger Tsjekhovs skuespill. Intrigen er «udramatisk», og virkningen beror helt ut på stemning og atmosfære, som i Ivanov (1887), Måken (Tsjajka, 1896), Onkel Vanja (Djadja Vanja, 1897), Tre søstre (Tri sestry, 1901) og Kirsebærhagen (Visjnjovyj sad, 1904).

Tsjekhov sto i nært samarbeid med Konstantin Stanislavskij, den berømte lederen for Moskva kunstnerteater, og ble i 1901 gift med skuespilleren Olga Knipper. Han har hatt stor innflytelse på moderne novellekunst, og ved siden av Henrik Ibsen og August Strindberg er han den dramatikeren som har hatt størst betydning for europeisk teater i de første tiårene av 1900-tallet. De betydeligste av Tsjekhovs noveller er oversatt til norsk, og hans skuespill er oppført en rekke ganger på norske scener.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Helgheim, Kjell: Måken: Fra Stanislavskij til Otomar Krejča, 1992, Oslo: Solum.
  • Kjetsaa, Geir: Anton Tsjekhov: Liv og diktning, Oslo: Gyldendal, 2004.
  • Sande, Erling: Det forspilte liv: En studie i Anton Tsjekhovs novellediktning, Oslo: Solum, 1987.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg