Anton Tsjekhov

Faktaboks

Anton Tsjekhov

Anton Pavlovitsj Tsjekhov

Uttale
tsjˈekhov
Født
29. januar 1860, Taganrog, Det russiske imperiet (nå Russland)
Død
15. juli 1904, Badenweiler, Det tyske keiserrike (nå Tyskland)
Ifølge den julianske kalender, som ble brukt i Russland fram til kalenderreformen i 1918, ble han født 17. januar 1860 og døde 2. juli 1904.
Anton Tsjekhov var en russisk forfatter og dramatiker, særlig kjent for sine teaterstykker som settes opp verden over også i dag.

Artikkelstart

Anton Tsjekhov var en russisk forfatter og dramatiker. Han er særlig kjent for sine kortfortellinger, noveller og teaterstykker, som hver på sin måte innleder modernismen i russisk litteratur.

Ved siden av Henrik Ibsen og August Strindberg er Tsjekhov den dramatikeren som har hatt størst betydning for europeisk teater i de første tiårene av 1900-tallet. Han har også hatt stor innflytelse på moderne novellekunst. En rekke av hans noveller er oversatt til norsk, og hans skuespill oppføres jevnlig på norske scener.

Bakgrunn

Forfatteren Anton Tsjekhovs barndomshjem i Taganrog er museum.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Tsjekhov vokste opp i den sørrussiske byen Taganrog ved Azovhavet. Han studerte medisin i Moskva 1879–1884, men praktiserte bare en kort periode. Ved siden av studiene skrev han humoristiske historier til vittighetsblader og utgav de beste i to samlinger (1884 og 1886) som gjorde stor lykke.

Fortellinger og noveller

Fra 1886 utviklet Tsjekhov gradvis en ny stil, idet han forlot den rene humoren og gikk over til å skape en stemning av «smil gjennom tårer», for eksempel i fortellingene Sorg (Beda, 1886), En spøk (Sjutotsjka, 1886) og Vanjka (1886). Etter hvert nådde han frem til den poetiske realismen som preger mesterverker i novellekunsten som Steppen (Step, 1888), En kjedelig historie (Skutsjnaja istorija, 1889), Sal nr. 6 (Palata no 6, 1892), Damen med hunden (Dama s sobatsjkoj, 1899) og Bruden (Nevesta, 1903).

I Damen med hunden fortelles det om Dmitrij Gurov og Anna von Diederitz (damen med hunden), ulykkelig gift på hver sin kant, som utvikler et forhold under et ferieopphold på Jalta. Når de skilles, er det kanskje for alltid, men så oppsøker Gurov Anna i hennes hjemby. De finner sammen igjen i det begge opplever som ekte kjærlighet når hun noe senere kommer til Moskva for å møte ham. Her slutter fortellingen – som hele veien har utviklet seg «i det stille», helt uten dramatikk, men samtidig med intensitet – med et uløst paradoks: «Og det virket som løsningen var like om hjørnet, og så ville et nytt, herlig liv begynne; og begge var klar over at det var lang til målet og at det mest kompliserte og vanskeligste bare såvidt var begynt».

Som Damen med hunden viser, er handlingen i disse fortellingene av underordnet betydning; virkningen beror på den stemningen forfatteren bygger opp gjennom fint valgte iakttagelser. Håpløshet, vemmelse over livets trivialiteter og sorg over menneskelige verdier som forspilles, brytes med den toleransen, humanismen og lengselen etter skjønnhet som går som en understrøm gjennom det hele.

Skuespill

Portrettfoto av Anton Tsjekhov fra 1901

.

Den samme metoden preger Tsjekhovs skuespill. Intrigen er «udramatisk», og virkningen beror helt ut på stemning og atmosfære, som i Ivanov (1887), Måken (Tsjajka, 1896), Onkel Vanja (Djadja Vanja, 1897), Tre søstre (Tri sestry, 1901) og Kirsebærhagen (Visjnjovyj sad, 1904). Stykkene tematiserer på sitt stillferdige vis ofte en (smertefull) endringsprosess – et generasjonsskifte, sosiale endringer, en overgang til en ny tid. Veien fra det komiske til det tragiske er kort i stykkene, og dette spenningsforholdet har ofte vært et tema for ulike interpretasjoner og oppsetninger.

Tsjekhov sto i nært samarbeid med Konstantin Stanislavskij, den berømte lederen for Moskva kunstnerteater, og ble i 1901 gift med skuespilleren Olga Knipper.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Helgheim, Kjell: Måken: Fra Stanislavskij til Otomar Krejča, 1992, Oslo: Solum.
  • Kjetsaa, Geir: Anton Tsjekhov: Liv og diktning, Oslo: Gyldendal, 2004.
  • Sande, Erling: Det forspilte liv: En studie i Anton Tsjekhovs novellediktning, Oslo: Solum, 1987.
  • Lars Kleberg: Tjechov och friheten: En litterär biografi, Stockholm: Natur och kultur, 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg