Molière.

av Anon. begrenset

Frankrikes største komediedikter. Ettersom Molière brillierte, som kongens store yngling, i en tid der Frankrike var Europas desidert viktigste land, både militært, demografisk, språklig og kulturelt, fikk hans teater stor og langvarig innflytelse i Europa. Selv om hans glansperiode var midt i den franske klassisisme, brøt han med deler av det klassisistiske regelverket, slik Nicolas Boileau oppsummerte det. Han kan også knyttes til klassisismens store motsetning, barokken, gjennom hans fascinasjon for temaet "skinnet bedrar", som hovedpersonene i stykkene Tartuffe og Dom Juan inkarnerer. I motsetning til en typiske klassisistiske forfatter som Jean Racine, som skrev for en åndselite, skrev Molière med tanke på å erobre et større publikum.

Han vokste opp med en far som hadde hoff-tittelen «kongelig hoff-tapetserer». Etter farens ønske studerte han juss, men forlot studiene 21 år gammel til fordel for skuespillertruppen L'Illustre-Théâtre som han dannet sammen med familien Béjart. Madeleine Béjart ble da hans store kjærlighet. Han tok navnet Molière i 1644, samtidig som han ble skuespillertruppens leder. L'Illustre-Théâtre spilte først i Paris for nesten tomme saler og med dårlig lys. Det gikk så dårlig at Molière havnet i fengsel i 1645, fordi han var ansvarlig for en teatertrupp som ikke betalte sin gjeld. Da han ble kausjonert ut av fengselet reiste han med L'Illustre-Théâtre på turneer rundt om i Frankrike i 12 år. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller og som forfatter; han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon, commedia dell'arte. Han kjente også antikk komedie inngående, særlig Plautus og Terents, og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.

I 1659 fremførte han for Ludvig 14 sin første store suksess, Les Précieuses ridicules (De sirlige damer), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og lot Molière disponere en egen teatersal ved Palais Royal. Molière ble heretter Solkongens store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.

I 1662 giftet Molière seg med Armande Béjart, som onde røster mente var Madeleine og Molières illegitime datter. Samme år som han giftet seg, skrev Molière L’école des femmes (Hustruskolen). Her finner vi et første glimt av en typisk molièrsk tone, der det komiske blandes med seriøse refleksjoner over aktuelle samfunnsproblemer.

En rekke av Molières stykker er farser. Mest kjent er Les Fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker). Rundt halvparten av hans verk er ballett-komedier som han skrev i samarbeid med blant andre komponisten Jean-Baptiste Lully. Med Pierre Corneille og Lully samarbeidet han også om tragikomedien Psyché, som utnyttet samtidens teatertekniske nyvinninger.

Men han er særlig kjent for sine satiriske komedier og karakterkomedier: L'École des femmes handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på Det Norske Teatret i 1999).

Tartuffe er rettet mot religiøst hykleri og vakte stor forargelse i en del religiøse kretser. Både dette og andre stykker kan gi inntrykk av at Molière var fritenker, men i Dom Juan, der han skildrer en utsvevende og fordervet adelsmann, harselerer han over «libertinismen» når denne blir umenneskelig og hensynsløs.

Misantropen (Originaltittel: Le Misanthrope) hadde urpremiere i Paris (Palais-Royal) 4. juni 1666. Misantropen er Molières mest gåtefulle komedie. Her bryter han med det tradisjonelle komedieskjema, og det er stadig uklart hvor Molière vil at tilskuerens sympati skal ligge.

Mer tradisjonell i oppbyggingen, men likevel en glimrende psykologisk studie, er Den gjerrige (Originaltittel L'Avare) som hadde urpremiere i 1668.

Av andre typer Molière har skildret, kan nevnes den adelsgale borger (Le Bourgeois gentilhomme) og de lærde damer (Les Femmes savantes). Lærde damer ble oppført på Det Norske Teatret i 1984. Legestanden står i fokus i flere av komediene, for eksempel Le Malade imaginaire (Den innbilt syke), som ble oppført på Oslo Nye høsten 2014 med tittelen Hypokonderen. Som så mange andre av Molières komedier ble også denne først oppført med forfatteren selv i hovedrollen. Ved den fjerde oppførelsen ble han syk på scenen; han spilte sin rolle til teppet falt, men døde få timer senere.

Tidligere oppfattet kritikerne Molière som mye av en moralist. Etter den annen verdenskrig er man blitt mer oppmerksom på Molière som «teatermann», og man har også fått større forståelse for kvalitetene ved farsene og ballett-komediene. Hans glitrende komiske fantasi preger alle sider ved hans verk. Man merker hos ham barokkens interesse for illusjon og forstillelse. Samtidig setter klassisismens avbalanserte, humanistiske menneskesyn ham, som kanskje ingen annen europeisk komediedikter, i stand til å gi liv og menneskelig varme til tradisjonelle komediesituasjoner.

I Frankrike er Molière uten tvil den viktigste komedieforfatter. Hele ni av hans stykker er på lista over de ti mest spilte stykker i Fransk teaterhistorie. De tre stykkene som har blitt mest spilt på la Comédie-Française er Tartuffe, L'Avare og Le Malade imaginaire. Molière har øvd vesentlig innflytelse på senere europeisk komediediktning, ikke minst på Holberg. De fleste av de mest kjente komediene foreligger i norsk oversettelse, av blant andre André Bjerke og Halldis Moren Vesaas. Ni av hans stykker er satt opp på Nationaltheatret, noen (for eksempel Tartuffe) i flere oppsetninger. Molières liv og teater er skildret av blant andre filmskaperne Ariane Mnouchkine (1978) og Laurent Tirard (2007).

Verk Årstall
Nicomède 1658
Les Précieuses ridicules 1659
Sganarelle ou le Cocu imaginaire 1660
Dom Garcie de Navarre 1661
L'École des maris 1661
L'École des femmes 1662
Le Mariage forcé 1664
Tartuffe 1664
L'Amour médecin 1665
Dom Juan 1665
Le Médecin malgré lui 1666
Le Misanthrope 1666
Amphytrion 1668
L'Avare 1668
George Dandin 1668
Le Bourgeois gentilhomme 1670
Les Fourberies de Scapin 1671
Psyché 1671
Les Femmes savantes 1672
Le Malade imaginaire

1673

Amadou, Anne-Lisa, Tartuffes ansikt og andre essays om Molière, Gyldendal, Oslo, 1970

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. januar 2015 skrev marcus punsvik

Finnes det mere informasjon om Molières oppvekst og barndom?

9. juni 2015 svarte Trude Kolderup

Det finnes få kilder med opplysninger om hans barndom, men vi vet at han opplevde mye trist. Hans mor og tre av hans søsken døde før han ble 15 år. Deretter døde hans stemor i barsel, og få dager senere døde også barnet hun fødte. Dette kan forklare hvorfor han som barn oppsøkte teateret hyppig, kanskje som en trøst eller avveksling fra livets mørke sider. Uansett ble han tidlig sterkt fascinert av teater.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.