Faktaboks

Molière
eg. Jean-Baptiste Poquelin
Uttale
-jˈɛ:r
Født
15. januar 1622
Død
17. februar 1673
Molière
Molière som Julius Cæsar. Maleri fra 1656.
Av .

Molière er kjent som Frankrikes største komediedikter, men han var først og fremst skuespiller og teaterdirektør. Han briljerte som Solkongens yngling da Frankrike var Europas viktigste land militært, demografisk, språklig og kulturelt. Hans teater fikk dermed stor innflytelse i Europa.

Selv om hans glansperiode var midt i den franske klassisismen, brøt han med deler av det klassisistiske regelverket. I motsetning til den typisk klassisistiske forfatteren Jean Racine, som skrev for en åndselite og hadde et relativt fjernt forhold til scenen, skrev Molière for et større publikum, og han hadde et nært forhold til dem som skulle oppføre skuespillene. Han hadde gjerne selv roller i sine komedier.

Biografi

Molière vokste opp med en far som hadde tittelen «kongelig hoff-tapetserer». Som barn opplevde han flere dødsfall i nær familie. Moren døde da han var 10 år, og som 14-åring hadde han opplevd å miste tre søsken. Siden døde også farens nye kone og hennes nyfødte barn. Det var også under oppveksten at han oppdaget teateret. Han gikk i skole hos jesuittene ved Collège de Clermont. Etter farens ønske studerte han også juss, men forlot studiene 21 år gammel til fordel for skuespillertruppen L'Illustre-Théâtre, som han dannet sammen med familien Béjart. Madeleine Béjart ble da hans store kjærlighet.

Han tok navnet Molière i 1644, da han ble skuespillertruppens leder. L'Illustre-Théâtre spilte først i Paris for nesten tomme saler og med knapt lys. Det gikk så dårlig at Molière havnet i fengsel i 1645 fordi han var ansvarlig for en teatertrupp som ikke betalte sin gjeld. Da han ble kausjonert ut av fengselet, reiste han med L'Illustre-Théâtre på turneer rundt om i Frankrike i 12 år. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller og som forfatter. Han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon, commedia dell'arte. Han kjente også antikk komedie inngående, særlig Plautus og Terents, og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.

I 1659 fremførte han for Ludvig 14 sin første store suksess, Les Précieuses ridicules (De sirlige damer), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og lot Molière disponere en egen teatersal ved Palais-Royal. Molière ble heretter Solkongens store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.

I 1662 giftet Molière seg med Armande Béjart, som onde tunger mente var Madeleine og Molières illegitime datter. Samme år som han giftet seg, skrev Molière L’école des femmes (Hustruskolen), som handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på Det Norske Teatret i 1999). Her finner vi et første glimt av en typisk moliersk tone, der det komiske blandes med seriøse refleksjoner over aktuelle samfunnsproblemer.

Forfatterskap

Tartuffe, frontbilde (1682)
Molière
Portrett malt av Pierre Mignard ca. 1658.
Av /Condé Museum.

En rekke av Molières stykker er farser. Mest kjent er Les Fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker). Rundt halvparten av verkene hans er ballett-komedier som han skrev i samarbeid med blant andre komponisten Jean-Baptiste Lully. Med Pierre Corneille og Lully samarbeidet han også om tragikomedien Psyché, som utnyttet samtidens teatertekniske nyvinninger.

Han er derimot særlig kjent for sine satiriske komedier og karakterkomedier, som L'École des femmes og Tartuffe ou l'Hypocrite. Sistnevnte komedie er rettet mot religiøst hykleri, og hadde urpremiere i 1664 under solkongens spektakulære havefest i Versailles, Les Plaisirs de l'Ile enchantée. Komedien vakte umiddelbart forargelse i religiøse kretser. Både dette og andre stykker kan gi inntrykk av at Molière var fritenker, men i Dom Juan, der han skildrer en utsvevende og fordervet adelsmann, harselerer han over «libertinismen» når denne blir umenneskelig og hensynsløs.

Misantropen (Originaltittel: Le Misanthrope) hadde urpremiere i Palais-Royal 4. juni 1666. Misantropen er Molières mest gåtefulle komedie. Her bryter han med det tradisjonelle komedieskjemaet, og det er stadig uklart hvor Molière vil at tilskuerens sympati skal ligge.

Mer tradisjonell i oppbyggingen, men likevel en glimrende psykologisk studie, er Den gjerrige (Originaltittel L'Avare), som hadde urpremiere i 1668.

Av andre typer Molière har skildret, kan nevnes den adelsgale borger (Le Bourgeois gentilhomme) og de lærde damer (Les Femmes savantes). Lærde damer ble oppført på Det Norske Teatret i 1984. Legestanden står i fokus i flere av komediene, for eksempel Le Malade imaginaire (Den innbilt syke), som ble oppført på Oslo Nye Teater høsten 2014 med tittelen Hypokonderen. Som så mange andre av Molières komedier ble også denne først oppført med forfatteren selv i hovedrollen. Ved den fjerde oppførelsen ble han syk på scenen; han spilte sin rolle til teppet falt, men døde få timer senere.

Resepsjon

Tidligere oppfattet kritikerne Molière som en moralist. Etter andre verdenskrig er man blitt mer oppmerksom på Molière som «teatermann», og man har også fått større forståelse for kvalitetene ved farsene og ballett-komediene. Hans glitrende komiske fantasi preger alle sider ved verkene. Man merker hos ham barokkens interesse for illusjon og forstillelse. Samtidig setter klassisismens avbalanserte, humanistiske menneskesyn ham, som kanskje ingen annen europeisk komediedikter, i stand til å gi liv og menneskelig varme til tradisjonelle komediesituasjoner.

Betydning

I Frankrike er Molière uten tvil den viktigste komedieforfatteren. Hele ni av hans stykker er på lista over de ti mest spilte stykkene i fransk teaterhistorie. De tre stykkene som har blitt mest spilt på la Comédie-Française er Tartuffe, L'Avare og Le Malade imaginaire. Molière har øvd vesentlig innflytelse på europeisk komediediktning, ikke minst på Ludvig Holberg. De fleste av de mest kjente komediene foreligger i norsk oversettelse, av blant andre André Bjerke og Halldis Moren Vesaas. Ni av stykkene hans er satt opp på Nationaltheatret, noen (for eksempel Tartuffe) i flere oppsetninger.

Molières liv og teater er skildret av blant andre filmskaperne Ariane Mnouchkine (1978) og Laurent Tirard (2007).

Et utvalg verker

Verk Årstall
Nicomède 1658
Les Précieuses ridicules 1659
Sganarelle ou le Cocu imaginaire 1660
Dom Garcie de Navarre 1661
Les Fâcheux 1661
L'École des maris 1661
L'École des femmes 1662
Le Mariage forcé 1664
Tartuffe 1664
L'Amour médecin 1665
Dom Juan 1665
Le Médecin malgré lui 1666
Le Misanthrope 1666
Le Sicilien ou l'amour peintre 1667
Amphytrion 1668
L'Avare 1668
George Dandin 1668
Monsieur de Pourceaugnac 1669
Le Bourgeois gentilhomme 1670
Les Fourberies de Scapin 1671
Psyché (ferdigskrevet av Corneille) 1671
Les Femmes savantes 1672
Le Malade imaginaire 1673

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Molière

Kommentarer (2)

skrev marcus punsvik

Finnes det mere informasjon om Molières oppvekst og barndom?

svarte Trude Kolderup

Det finnes få kilder med opplysninger om hans barndom, men vi vet at han opplevde mye trist. Hans mor og tre av hans søsken døde før han ble 15 år. Deretter døde hans stemor i barsel, og få dager senere døde også barnet hun fødte. Dette kan forklare hvorfor han som barn oppsøkte teateret hyppig, kanskje som en trøst eller avveksling fra livets mørke sider. Uansett ble han tidlig sterkt fascinert av teater.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg