Antiokia

Antiokia var en oldtidsby ved elven Orontes nær Amantus' fjeller i Syria. Den ble grunnlagt i 300 fvt. av Selevkos 1. Nikator, som var en av Aleksander den stores etterfølgere. Byen ble hovedstad i Selevkide-riket (en av de fire hellenistiske kongedømmene), mens i dag heter byen Antakya og ligger i Tyrkia.

Antiokia ble ansett som en av de vakreste byene i den siviliserte verden, og konkurrerte mot Alexandria og senere Konstantinopel i størrelse og skjønnhet. Byen lå på kanten av en stor og fruktbar slette om lag tretti kilometer fra havet, hvilket gav byen beskyttelse fra fiendtlige angrep. Antiokia ble Selevkide-rikets havn og en av de viktigste handelsrutene fra Asia til Middelhavet. Byen var et symbol på rikdom og tiltrakk seg mange betydningsfulle filosofer og talere som holdt viktige foredrag der. Selevkos 1. overførte til Antiokia de 5 300 atenerne og makedonerne som tidligere hadde bosatt seg i Antigonia ved hjelp av Antigonos, og kongens etterfølgere utvidet byen og prydet den med mange fine bygninger. Byen hadde også et stort jødisk samfunn som visstnok skulle ha mottatt privilegier direkte av kongen. Som Selevkide-rikets hovedstad spilte Antiokias befolkning en stor rolle under de dynastiske stridighetene i den senere selevkidenes tid.

Da Roma okkuperte Antiokia i 64 fvt., ble byen hovedstaden i den nye romerske provinsen Syria og hovedkvarter til den romerske garnisonen i øst. De romerske keiserne favoriserte Antiokia ved å bygge palasser, templer, akvedukter, offentlige bad og teatre og byen fikk vidtgående autonomi av Cæsar (47 fvt.). Antiokia forble en av østens viktigste byer i Romerriket, den tredje etter Roma og Alexandria. Kristendom var den siste faktoren som formet byens liv og kultur. Etter Jerusalem spilte Antiokia den viktigste rollen i den tidligste begynnelsen av kristendommen ved å fungere som ideell base for Paulus', Peters og andre kristne disiplers misjonsreiser. I løpet av den Bysantiske perioden hadde også Antiokia stor betydning for det intellektuelle livet og ble et senter for det ortodokse monastiske livet.

På 500-tallet, svekket av jordskjelv, pest og sult ble Antiokia ødelagt av persiske og arabiske invasjoner. Den lå begravet i nesten 2000 år, til internasjonale forskere gravde ut ruinene på 1930-tallet.