stoisk filosofi

Stoisk filosofi var en retning i gresk filosofi grunnlagt av Zenon fra Kition rundt 300 fvt. Han samlet sine elever i Stoa poikile ('den brokete søylehallen') i Athen.

Faktaboks

uttale:
stˈoisk filosofˈi
også kjent som:

stoisisme, Stoa

Læren ble ført videre av blant andre Kleanthes og Khrysippos (som var en betydelig logiker), ble brakt til Roma av Panaitios og fant der dyrkere som Seneca, Epiktet og Mark Aurel.

Stoisk filosofi kan dermed inndeles i tre perioder:

  • den eldre Stoa 300–150 fvt.
  • den mellomste Stoa 150–50 fvt., med blant andre Panaitios
  • den yngre Stoa 0–200 evt. med blant andre Seneca og Mark Aurel

Filosofi

Stoikerne inndelte filosofien i tre hovedområder: logikk, naturfilosofi og etikk.

Innen logikken utviklet de blant annet læren om de hypotetiske og disjunktive slutninger, og kom frem til en forenklet fremstilling av Aristoteles' syllogismelære. Naturfilosofien bygde på Heraklits lære om urilden eller verdensbrannen. Hvert «verdensår», det vil si perioden mellom to verdensbranner, var identisk og representerte en evig gjenkomst. Bare innsikt i denne uavvendelige verdensorden kunne gi mennesket styrke til å utholde sin skjebne.

Stoisk filosofi var en videreutvikling av kynikernes. Formålet var det praktiske å skape lykke; denne nås ved dyd, som er det eneste gode, likesom lasten er det eneste onde. Alt annet (for eksempel rikdom, sunnhet, sykdom) er likegyldige ting (adiafora). Dyd beror på viten, men krever vilje. En uforstyrrelig sinnsro (apati) er kjennetegnet på den vise som hever seg over adiafora. Det gjelder å leve i overensstemmelse med naturen. Dens lovmessighet oppfattes som en manifestasjon av verdensfornuften (logos).

I stoisk filosofi møter vi også ideen om menneskeslektens enhet. Det er atskillige overensstemmelser mellom den stoiske og den kristne moral. I en nedgangstid skapte stoisk filosofi, særlig i Roma, en rekke faste karakterer som søkte å leve etter sine idealer, og en viss kosmopolitisk ånd bredte seg fra den.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Inwood, Brad, red.: The Cambridge companion to the Stoics, 2003, isbn 0-521-77985-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg