Hedning er en nedsettende gammel betegnelse på en person som ikke er kristen. Ordet kommer fra norrønt av hede, egentlig 'en som bor på landet', og var betegnelse på dem som holdt lengst på den gamle norrøne religionen. Å bruke ulike betegnelser på tilhengere av et lands hovedreligion og personer som praktiserer eldre religioner, er en gammel europeisk skikk som går helt tilbake til oldtiden.

I dag betegner ordet hedning (eller paganist) oftere en person som ikke tror på, eller praktiserer, noen av de store levende religionene. I dagligtalen brukes ordet også for å beskrive en ukultivert person.

I norske oversettelser av Den hebraiske bibelen (Det gamle testamente) brukes betegnelsen hedning som gjengivelse av det hebraiske gojim ('folkene'). Gojim brukes da i betydningen ikke-israelitter, i motsetning til Am Israel (israelsfolket). Her dreier det seg mer om nasjonalitet enn om tro. Begrepet gojim brukes også i moderne hebraisk dagligtale for å beskrive en person som ikke er jøde.

Bruken gjenspeiles i Det nye testamente der flertallformen ethne (av gresk for 'folk') brukes om folkeslagene, mens et annet ord for folk, laos, brukes både om jøder og kristne.

I dag finnes det, i mange land, kretser som søker å gjenopplive gamle religioner. Dette kalles gjerne neopaganisme (nyhedendom). I Norge har vi flere godkjente trossamfunn som ønsker å fornye åsatruen (Åsatrufellesskapet Bifrost, Foreningen Forn Sed.)

I moderne språkbruk blir ordet hedning også ofte brukt i samme betydning som ateist, det vil si en som ikke tror at det finnes guder. I Norge er ateistene blant annet representert gjennom organisasjonen Ateistene, som siden 2017 er navnet på det som tidligere het Det norske Hedningsamfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.