I Den hebraiske bibelen (Tanakh og Det gamle testamentet) finnes følgende påbud: Du skal elske din neste som deg selv (3. Mosebok 19,18). Det hebraiske ordet for «neste» refererer til venn, folkefelle, landsmann, men også slektning.
I Det nye testamentet blir nestekjærligheten utvidet til å gjelde alle medmennesker og som en sammenfatning av hele loven, dvs. lovene og forskriftene som Gud gav Israel ved Moses (moseloven). «…Hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: ’Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven’» (Romerbrevet 13,9, se også Galaterbrevet 5,14).
I evangeliene uttrykker Jesus dette slik: «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem» (Matteusevangeliet 7,12; Lukasevangeliet 6,31). Jesus knytter for øvrig nestekjærligheten sammen med kjærligheten til Gud som to sider av samme sak. På spørsmålet om hva som er det største budet i loven svarer han med å vise til 5. Mosebok 6,5 om å elske Gud, og likestiller så dette med budet om å elske sin neste: «Men det andre er likeså stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene» (Matteusevangeliet 22,37-39). I den kjente lignelsen om den barmhjertige samaritan identifiseres nesten med den som viser barmhjertighet mot ethvert menneske som man møter på sin vei (Lukasevangeliet 10, 25-37).
I kristendommen er nestekjærligheten avgjørende ikke bare som tolkningshorisont for de enkelte etiske budene, men kan med rette sies å være en hovednorm for kristen etikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.