Giorgio Agamben, italiensk filosof, utdannet i filosofi og jus ved Universitet i Roma. Han har skrevet et titalls bøker om blant annet språk, estetikk, rettsfilosofi, filmteori og politisk filosofi. Agamben ble internasjonalt kjent i kjølvannet av den engelske oversettelsen av Homo Sacer, Den suverene makten og det nakne livet som ble utgitt i 1995 på italiensk, oversatt til engelsk i 1998 og til norsk i 2010. Han var professor ved blant annet The European Graduate School i Sveits.
Giorgio Agamben
Faktaboks
Giorgio Agamben
- Født
- 22. april 1942
Philweb Bibliographical Archive.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Språk
Agamben deltok på Martin Heideggers seminarer i franske Le Thor i 1966 og 1968, og er influert av Heideggers syn på språket som svært sentralt for menneskets livsform. Fokuset på språk gjør at Agamben regelmessig baserer sin filosofi på en studie av hvordan et begrep fungerer i samtiden og hvordan begrepets betydning og funksjonsmåte har utviklet seg over tid. Videre benytter han ofte eksempler fra poesi og litteratur i sin filosofi, også i forbindelse med politiske problemstillinger.
Homo sacer
Homo sacer er tittelen på en serie av Agambens bøker samt et begrep som viser til en person i romersk lov som kunne drepes uten straff, men ikke ofres. Homo sacer blir utsatt for en såkalt inkluderende eksklusjon: på den ene siden ekskludert fra rettighetene i samfunnet, men allikevel inkludert i loven i kraft av sin eksklusjon Et moderne eksempel på denne mekanismen finner Agamben i flyktningen, som er ekskludert fra rettighetene en statsborger besitter, men allikevel innbefattet i lovverket i kraft av rettighetene han eller hun er ekskludert fra.
Unntakstilstanden
Unntakstilstanden er tittelen på en av Agambens bøker, men også et begrep som benyttes i Agambens filosofi forøvrig. Agamben tar utgangspunkt i Carl Schmitts påstand om at suveren makt er den makten som har kontroll over unntakstilstanden, en tilstand der loven settes til side. Agamben deler imidlertid Walter Benjamins oppfatning om at unntakstilstanden har blitt regelen. Dette leder Agamben til konklusjonen at vår tid som er preget av at makt kan utøves uten å være fundert i loven. Et moderne eksempel på dette er Guantánamo Bay, der mennesker holdes fengslet uten dom.
Biopolitikk
Et annet meget sentralt begrep i Agambens forfatterskap er biopolitikk. Her bygger Agamben på filosofen Michel Foucault som trakk et skille mellom tradisjonell politikk som primært er opptatt av sikkerhet og straff, og biopolitikk som også beskjeftiger seg med innbyggerens helse, vaksinasjonsprogrammer, fødselsrater og så videre. I motsetning til Foucault som mente at biopolitikk var et moderne fenomen, sporer Agamben biopolitikkens opprinnelse tilbake til antikken.
Eksterne lenker
Litteratur
- Agamben. G., Midler uten mål, Notater om politikk, 2008.
- Agora, Journal for metafysisk spekulasjon. Agamben, nr. 4, 2011.
- Murray. A., Giorgio Agamben, 2010.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.