Espedalen, sidedal til Vinstra i Sør-Fron, Nord-Fron og Gausdal kommuner, Oppland; ca. 18 km lang.

Espedalen ligger vest for Gudbrandsdalen og strekker seg sørøstover fra vannet Olstappen (655–668 moh.) i Vinstra mot Breisjøen (720 moh.) og Espedalsvatnet (722 moh.). Elven Espa renner fra Breisjøen og ned i Olstappen som har avløp til elven Vinstra.

I den første tid etter istiden var avløpet fra Olstappen demt opp av en svær morene, og Espedalsvassdraget hadde da avløp sørøstover gjennom Svatsumdalen, den øverste del av Gausdal. Den eldste bosetning i Espedalen stammer fra slutten av 1700-tallet. Det er gjort funn av 3000–3500 år gamle fangstanlegg her. Kobberforekomster ble utnyttet av Gyldenløve 1665–72. Nikkelforekomster i Gråhøin nordøst for Espedalsvatnet ble drevet på 1800-tallet. Espedalens nikkelverk lå i første driftsperiode (1846–57) ved nordenden av Espedalsvatnet, hvor det bodde opptil 700 mennesker. I annen driftsperiode (1874–78) holdt verket til ved Vassenden i sørøst. Rike kulturminner på Verksodden i nordenden av vannet. Her ligger Espedalen fjellkirke, bygd 1974.

Det er betydelig turisttrafikk både sommer og vinter; hotell og tre fjellstuer i dalen. Rv. 255 (Fåberg–Vinstra) går gjennom dalen.

Jettegrytene i Helvete er et dypt gjel ved Dalbakken sør for Vassenden. De ble dannet den gang Vinstravassdraget gikk sørover gjennom Espedalen. Tre av juvets hjørner er formet av veldige jettegryter – den største ca. 60 m høy med et tverrsnitt på ca. 20 m. Helvetes «annet kammer» er dannet av en eneste jettegryte, 100 m høy og 40 m i tverrsnitt. Navnet Helvete fikk juvet i kobberverkets tid fordi det hendte at malmlassene veltet akkurat der.

Navnet. Første ledd i navnet er elvenavnet Espa, avledet av trenavnet osp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.