Forkastningstyper av Haakon Fossen. CC BY SA 3.0

En forkastning er en struktur som dannes i jordskorpen ved at en del av jordskorpen beveger seg i forhold til en annen langs en bruddsone eller forkastningssone. Bevegelsen inntreffer etter en periode med spenningsoppbygning og kan generere jordskjelv når spenningene utløses og forkastningen beveger seg.

Forkastninger kan vise glideflater med glidestriper, og i mange tilfeller knuses bergarten opp i en sone langs forkastningen. En slik sone med nedknust berg kalles forkastningsbreksje, eller leirsleppe dersom den er svært finkornig.

Forkastninger kan akkumulere mange kilometers forflytning ved gjentatte jordskjelv over lang tid. Et enkelt skjelv generer maksimum 10-20 meter forflytning, vanligvis mindre.

Spenningene som utløser forkastningene kan variere i orientering og størrelse. Dersom største kompressive spenningsretning ("trykkretning") er vertikal slik at jordskorpen blir strukket i horisontalretningen, får vi normalforkastninger. Normalforkastninger dominerer norsk sokkel og Nordsjøbassenget.

Dersom skorpen presses sammen i horisontalretningen får vi reversforkastninger (typisk for fjellkjededannelse) eller sidelengsforkastninger (som San Andreas-forkastningen i California). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.