Allmenning er et område i utmark, gjerne skog- eller fjellstrekninger, der bestemte gårdsbruk i fellesskap har bruksrettigheter. Bruksrettighetene kalles allmenningsrett og finnes i mange varianter. Det kan for eksempel være rett til trevirke, beiterett, seterrett med videre.

Rettsregler

Det var en rekke spredte lovbestemmelser om allmenninger inntil vi fikk en gjennomgripende renovering ved lover av 19. juni 1992 om bygdeallmenninger og om skogsdrift med mer i statsallmenningene. For statsallmenningene reguleres de øvrige sider i allmenningsforholdet i fjelloven av 6. juni 1975.

Sedvanerett og rettspraksis er fortsatt viktig for allmenningsretten. Bruksrett i allmenninger tilligger alle jordbrukseiendommer i bygda, og denne bruksretten kan ikke skilles fra gården og selges særskilt. Er allmenningen ikke stor nok til å dekke gårdens behov (man kan for eksempel ikke ta ut tømmer for salg), må alle de bruksberettigede finne seg i innskrenkninger.

Rettigheter

De viktigste bruksrettighetene er:

  • rett til trevirke til husbehov etter utvisning
  • seterrett
  • beite- og slåtterett

I bygdeallmenningen er det de bruksberettigede, sammen med husstanden, som har jaktretten og den alminnelige fiskerett, men jakt på hjortevilt og bever, samt fiske med faststående redskap, avhenger av allmenningsstyrets bestemmelse.

I statsallmenningene er jakt og fiske en bostedstilknyttet rettighet som dels tilligger alle i Norge, men der de innenbygdsboende har fortrinnsrett til visse former for jakt og fiske. All jakt og fiske i statsallmenning kan bare drives mot løsing av jaktkort eller fiskekort og betaling av avgift. Barn under 16 år betaler ikke avgift for fiskekort. Småviltjakt uten hund er en rett som ligger til alle som er fast bosatt i Norge; jakt med hund beror på fjellstyrets bestemmelser, mens det er Klima- og miljødepartementet som fastsetter reglene for jakt på elg, hjort, rådyr, bever og rovvilt.

I statsallmenning er fiske med krok en rettighet som tilligger alle som er bosatt i Norge, mens fiske med annen redskap kan forbeholdes dem som bor i nærheten, etter nærmere regler fastsatt for den enkelte allmenning.

Styring

Bygdeallmenningene styres av et allmenningsstyre som er valgt av og blant eierne og de bruksberettigede. Styret skal fastsette bruksregler, og det skal være en fast ansatt allmenningsbestyrer. Statsallmenningene forvaltes for skogens vedkommende av den offentlige skogforvaltningen og av et allmenningsstyre som er valgt av og blant de bruksberettigede, for de øvrige rettigheters vedkommende av et fjellstyre valgt av kommunestyret.

I Finnmark er forholdene særegne. Det har gjerne vært talt om statens eiendomsrett til «den umatrikulerte grunn» som omfatter det alt vesentlige av arealene (mer enn 95 prosent). Men lokalbefolkningen har betydelige rettigheter. Det har derfor vært reist spørsmål om statens eiendomsrett (især til det indre Finnmark), og videre om rettighetsforholdene best lar seg beskrive ved en allmenningskonstruksjon (NOU 1993:34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark). Forvaltning av grunn og ressurser er i dag regulert i Finnmarksloven fra 2005. I NOU 2017:13 Den nye sameretten foreslo Samerettsutvalget II en lignende lovregulering for Troms og Nordland – Hålogalandsallmenningen. Forslagene i utredningen er ikke foreløpig fulgt opp.

Historikk

Da Norge ble bebygd, hadde sannsynligvis de mest fjerntliggende områdene liten økonomisk betydning og ble brukt av hele bygdelaget til beite, jakt og fiske. Det har vært antatt at da riket var samlet, ble kongen (staten) ansett som eier av slike områder (statsallmenninger). Dette er ikke brakt helt på det rene, men statens eiendomsrett er i dag anerkjent.

En del allmenninger er senere solgt til de bruksberettigede (bygdeallmenninger); det har også vært en del allmenninger i privat eie (privatallmenninger).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Falkanger, Thor: Allmenningsrett, 2009.
  • Stenseth, Geir: Almenningens janusansikt, En sammenlignende rettslig analyse av almennings- og sameieforhold i norsk utmark, 2005.
  • Olsen, Kjell Meinich: Norsk almenningsret, 1928
  • Rynning, Lorents & P.E. Rynning: Bidrag til norsk almenningsrett, 1934-2001, 5 b.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg