Helt fra han tiltrådte som konge utfoldet Christian 4. en allsidig og omfattende virksomhet. Han ønsket å gripe inn i politiske og økonomiske forhold med mål om å øke kongens makt og redusere riksrådets og adelens innflytelse. Påvirket av merkantilistiske ideer arbeidet han også for å fremme byenes og borgerskapets interesser. Forsvaret, særlig festningene og flåten, ble styrket og utbygd under hans regjeringstid. Det ble også igangsatt en omfattende byggevirksomhet, blant annet Frederiksborg, Rosenborg og Jægersro.
Christian er den dansk-norske konge som har interessert seg mest for Norge. Han besøkte landet cirka 30 ganger og reiste så langt nord som til Vardø. Administrasjonen ble mer effektiv og grove embetsmisbruk straffet. Magnus Lagabøtes landslov ble oversatt, bearbeidet og utgitt i 1604 som Christian 4s norske lov. I 1607 kom det også en egen norsk kirkeordinans. Kongen hevdet den norske krones overhøyhet i Finnmark og de nordlige havområdene. Med Kalmarkrigen i perioden 1611–1613 lyktes det å sikre området for Norge.
Av spesiell interesse for norsk historie er også hans arbeid for kjøpstedene, Christiania i 1624 og Kristiansand i 1641, bergverksdriften i Kongsberg og Røros, handelen og samferdselen, og hans kamp mot laugene.
I 1641 ble en nasjonal norsk hær opprettet (gjenopprettelse av landmilitsen fra 1628), og forsøk ble gjort for å skaffe landet en krigsflåte av skip som i fredstid kunne brukes som handelsfartøyer, de såkalte defensjonsskip. Deltagelsen i trettiårskrigen (1625–1629) og hans meglerrolle i tyske forhold etter 1631 brakte uorden i kongens finanser, og førte til tunge skattebyrder for allmuen i begge riker. Krigen mot Sverige i perioden 1643–1645 endte med at Norge, ved freden i Brömsebro, mistet Jemtland og Herjedalen, og Danmark pantsatte Halland. Etter dette overtok Sverige førerstillingen i Norden.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.