Christian 4

Christian 4 var konge i Danmark-Norge i perioden 1588-1648. Han er den kongen som har sittet lengst på tronen (60 år). Christian var sønn av Frederik 2 og Sofie av Mecklenburg-Schwerin.

Christian 4. var den av de dansk-norske kongene som interesserte seg mest for Norge, og han besøkte landet flere ganger enn alle de andre unionskongene til sammen. Navnet hans er knyttet til grunnleggelsen av byene Christiania, Kongsberg og Kristiansand. Under Christian 4s regjeringstid ble det opprettet en egen norsk hær.

Selv hadde kongen dårlig krigslykke da han grep inn i trettiårskrigen, noe som førte til uorden i finansene, samt tap av Gotland, Jemtland og Herjedalen ved freden i Brömsebro. 

Christian 4. ble valgt til tronfølger i 1580, og besteg tronen i 1588 med en formynderregjering som styrte på hans vegne. I 1596 ble han erklært myndig, og ble samme år kronet til konge etter å ha underskrevet håndfestingen. Christian hadde fått en grundig utdannelse. Han behersket flere språk og hadde innsikt i matematikk, historie og musikk.

Helt fra han tiltrådte som konge utfoldet Christian 4. en allsidig og omfattende virksomhet. Han ønsket å gripe inn i politiske og økonomiske forhold med mål om å øke kongens makt og redusere riksrådets og adelens innflytelse. Påvirket av merkantilistiske ideer arbeidet han også for å fremme byenes og borgerskapets interesser. Forsvaret, særlig festningene og flåten, ble styrket og utbygd under hans regjeringstid. Det ble også igangsatt en omfattende byggevirksomhet, blant annet Frederiksborg, Rosenborg og Jægersro.

Christian er den dansk-norske konge som har interessert seg mest for Norge. Han besøkte landet cirka 30 ganger og reiste så langt nord som til Vardø. Administrasjonen ble mer effektiv og grove embetsmisbruk straffet. Magnus Lagabøtes landslov ble oversatt, bearbeidet og utgitt i 1604 som Christian 4s norske lov. I 1607 kom det også en egen norsk kirkeordinans. Kongen hevdet den norske krones overhøyhet i Finnmark og de nordlige havområdene. Med Kalmarkrigen i perioden 1611–1613 lyktes det å sikre området for Norge. 

Av spesiell interesse for norsk historie er også hans arbeid for kjøpstedene, Christiania i 1624 og Kristiansand i 1641, bergverksdriften i Kongsberg og Røros, handelen og samferdselen, og hans kamp mot laugene.

I 1641 ble en nasjonal norsk hær opprettet (gjenopprettelse av landmilitsen fra 1628), og forsøk ble gjort for å skaffe landet en krigsflåte av skip som i fredstid kunne brukes som handelsfartøyer, de såkalte defensjonsskip. Deltagelsen i trettiårskrigen (1625–1629) og hans meglerrolle i tyske forhold etter 1631 brakte uorden i kongens finanser, og førte til tunge skattebyrder for allmuen i begge riker. Krigen mot Sverige i perioden 1643–1645 endte med at Norge, ved freden i Brömsebro, mistet Jemtland og Herjedalen, og Danmark pantsatte Halland. Etter dette overtok Sverige førerstillingen i Norden.

I 1597 hadde Christian giftet seg med Anna Cathrine av Brandenburg (død 1612). Sammen fikk de seks barn, blant disse var Frederik 3. I 1615 giftet han seg med Kirstine Munk, som han skilte seg fra 1630, og hadde med henne blant annet barna Leonora Christina (gift med Corfitz Ulfeldt) og Christiane (gift med Hannibal Sehested).

Vibeke Kruse var hans elskerinne i hans senere år. Christians barn utenfor ekteskap fikk alle tilnavnet Gyldenløve.

Christian 4s egenhændige Breve (8 bind, 1878–1947) gir interessante bidrag til forståelsen av ham.

• Om Christian 4. i Norsk biografisk leksikon
• Liste over Norges monarker
• Statsoverhoder i Danmark

• Heiberg, Steffen: Christian 4 : monarken, mennesket og myten, 1988, isbn 87-01-30864-5, Finn boken
• Langslet, Lars Roar: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997, isbn 82-02-14942-8, Finn boken
• Rian, Øystein: Danmark-Norge: 1380-1814, b. 2: Den aristokratiske fyrstestaten, 1997, isbn 87-500-3517-7, Finn boken