gouache

Landskapsstudie, gouache og vannfarger på papir, 26,2x36,5 cm., utført av Albrecht Dürer cirka 1497; motivet er fra Weissensee utenfor Nürnberg.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Hjølmadalen i Eidfjord, gouache på papir, 86x68 cm., utført av Johannes Flintoe 1833.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: CC BY 4.0
Kvinner i landskap, gouache på papplate, 64,5x84 cm., utført av Ragnhild Langmyr 1953.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Gouache er vannfarger som i tillegg til vann, pigmenter og bindemiddel (gummi arabicum eller dekstriner) er tilsatt fyllstoffer (sinkoksid eller kritt, før 1830-årene også blyhvitt).

Faktaboks

Uttale
goˈaʃ
Etymologi
fransk, fra italiensk guazzo, ‘lavering’
  • Gouache er også betegnelse for det ferdige kunstverket.
  • Gouache inngår i fellesbetegnelsen dekkfarger.

Kjennetegn

I motsetning til akvarellfarger er gouache dekkende og resulterer i en matt, ugjennomsiktig overflate.

Til forskjell fra hva som er tilfellet med en akvarell, kan man i en gouache gjøre endringer i etterhånd. Derfor er gouache velegnet til å fargelegge tegninger og grafiske trykk, eksempelvis tresnitt.

Historikk

I et historisk perspektiv har vannfarger i betydningen gouache vært knyttet til papyrus, silke, velin og terrakotta som underlag. Det gjelder for eksempel fargelegging eller utsmykning av papyrusruller i Det gamle Egypt, kinesiske og japanske makimonoer på silke og utsmykning av pergamenter i middelalderenvelin. Men fra og med renessansen ble papir det vanligste underlaget.

I renessansen fikk gouache et oppsving hos europeiske kunstnere. Det gjelder blant annet Albrecht Dürer. I årene omkring 1500 utførte han bilder av dyr og landskaper hvor pennetegning er kombinert med vannfarger og gouache.

På 1900-tallet vant gouache stor oppslutning hos kunstnere, arkitekter, designere og illustratører.

Ikke minst var gouache en viktig uttrykksform for den franske kunstneren Henri Matisse. Han utviklet en teknikk som gikk ut på å sette sammen fargelagte papirbiter, på fransk kalt gouaches découpées. Først ble flak med papir håndmalt med gouache, deretter klippet Matisse ut biter med saks. Motivet ble satt sammen av papirbitene som ble limt opp på underlaget.

Norge

Blant de mange norske kunstnerne som er kjent for bruk av gouache, kan nevnes Johannes Flintoe, Sidsel Paaske, Christl Engelsen, Tor Hermod Refsum, Harald Dal og Ragnhild Keyser.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Cohn, Majorie B. (1977). Wash and Gouache. A Study of the Development of the Materials of Watercolor. Fogg Art Museum
  • Mayer, Ralph (1991). The Artist's Handbook of Materials and Techniques. New York: Viking

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg