Antisemittisme, uttrykt i holdninger og handlinger, var en del av mellomkrigstiden. Og selv om den ikke var så ekstrem i Norge som i andre europeiske land som Tyskland, Østerrike, Polen og Russland, var den til tider synlig i samfunnet. Ideologier basert på en hierarkisk oppfatning av raser, hvor jøder ofte var lavt rangert, preget enkeltindivider og miljøer i den norske offentligheten.
Ett eksempel er høyesterettsadvokat Eivind Saxlund (1858–1936), som utga skriftet Jøder og Gojim første gang i 1910. Han hevdet at jødene var et pengekjært og rotløst folk som med sitt nærvær endret samfunnet i en liberal og materialistisk retning. Derfor ville han gjeninnføre grunnlovsparagrafen som utestengte dem i 1814.
Stereotypiske oppfatninger av jøder som bolsjeviker eller kommunister preget den politiske høyresidens syn på jøder. Jødiske omførselsmenn ble under første verdenskrig beskyldt for å være bolsjeviker eller for å stå i forbindelse med slike. Andre påstander som gikk igjen var at jøder var gjerrige eller snyltende handelsmenn, og slike holdninger fantes blant annet i vittighetsblader og i handelsstanden i Oslo.
Antijødiske holdninger gjorde seg også gjeldende i pressen, blant annet i organer tilhørende bondebevegelsen. Her var et gjennomgående argument at «det norske» skulle vernes, og jøder var ansett som en trussel mot disse verdiene.
Antisemittiske holdninger var i all hovedsak et skriftlig fenomen i Norge, og antisemittiske anklager rettet seg sjeldent mot konkrete norske jøder. Ett unntak fra dette finner vi under debattene om forbud mot jødisk rituell slakting. I flere av debattinnleggene i Stortinget og i medier hadde argumentene en antisemittisk overtone, hvor det ble gjort klart at jødisk slaktemåte var unorsk, og at jøder ved å følge disse reglene ikke kunne anses som nordmenn.
Blant annet uttalte Bondepartiets Jens Hundseid at «Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier». Forbud mot jødisk rituell slakting ble gjort gjeldende fra 1930 og gjorde det vanskelig å leve som religiøs jøde i Norge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.