Etter arbeidet med haiku-inspirasjonen i spor, snø ser man også at det utvikler seg en foretrukken kortform hos Vold. Det dreier seg om en firelinjet form som kan oppfattes som en slags grafisk «strofe», men som mangler den tradisjonelle strofens kjennetegn. Det firelinjede avsnittet består ofte av meget korte verselinjer som hele tiden bidrar til å bryte opp den tilsynelatende strenge formen ved å benytte linjedelinger og versbindinger meget aktivt, også mellom «strofene». Formen er tydelig på plass i bok 8: Liv, og her er den ganske strengt gjennomført, idet alle dikt består av to avsnitt.
I sirkel, sirkel er formen videreført, men i en friere, mer vekslende variant. I Sorgen. Sangen. Veien (1987) er den firelinjede formen igjen konsekvent gjennomført, denne gangen i kombinasjon med at alle diktene består av tre slike «strofer», altså 12 verselinjer. I En som het Abel Ek (1988) er den firelinjede «strofen» stadig dominerende, men veksler med tolinjede varianter.
De firelinjede konstruksjonene er blitt kalt for «Vold-strofen», men den er en direkte inspirasjon fra den amerikanske lyrikeren William Carlos Williams. Hos ham snakker man om «stanzas to see» (Hugh Kenner), en visuell strofe. Det systemiske ved Volds form kulminerer med samlingene Tolv meditasjoner (2002), Drømmemakeren sa (2004) og Store hvite bok å se (2011), der diktene er organisert i tolv avdelinger, det er tolv dikt i hver avdeling, tolv linjer i hvert dikt, og alle diktene er organisert i tre «strofer». Formen er likevel ikke så streng som den kan høres ut, ettersom verslinjen behandles ganske fritt. Den kan variere fra én stavelse og én bokstav til en fullinje, noe dikteren oppnår ved sin velkjente lek med linjedelinger. I sum signaliserer formen både system og fleksibilitet.
Tematisk har det samfunnsengasjerte fått en ny plass i Volds poesi siden Sorgen. Sangen. Veien. Noen ganger fungerer slike «påminnelser om verden» som sjokk mellom de trivielle og hverdagslige observasjonene i andre dikt, for eksempel dikt om hvordan man koker frokostegget. En periode med politiske dikt innledes i 1989 med samlingen Elg, som inneholder 55 dikt og ni fotografier. Fotografiene er hovedsakelig dokumentariske og journalistiske, som en visuell måte å rapportere om verdens, og særlig Oslos, tilstand på. Diktene er samfunnsengasjerte, men her er også personlige og sensitive dikt til avdøde artister og forfattere.
Det politiske aspektet ble enda tydeligere i samlingen Ikke: Skillingstrykk fra nittitallet (1993), En sirkel is (1994) og Kalenderdikt (1995). Likevel er det nære sosiale forholdet mellom folk alltid viktig Volds diktbøker, og naturstemninger og landskapsobservasjoner er ofte en selvfølgelig, men uprangende del av Volds lyriske miljøer, enten det dreier seg om byskildringer eller større landskaper:
Skoger, åser, granvegg – en vegg
av lodne
grantrær med snø på
ned mot tjernet, han har stanset på isen
og ser på, tar seg en pust
over stavene og ser på
før han legger i vei på ny, tar med seg hele
åsen til senere bruk.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.