født i Mandal, norsk billedhugger; bror av E. Vigeland. Arbeidet først som treskjærer i hjembyen, og gikk 1884–86 i lære hos Thorsten Fladmoe i Oslo. 1888 tok han igjen arbeid i Oslo hos treskjærer C. A. Sandberg. Hans tegninger med motiver fra Homer, Dante, Bibelen og nordisk mytologi vakte Brynjulf Bergsliens og Lorentz Dietrichsons interesse. 1889 fikk han arbeid hos Bergslien og senere hos Mathias Skeibrok, som også var hans lærer på Tegneskolen.
Hans første selvstendige arbeid, Hagar og Ismael, ble utstilt på Høstutstillingen 1889; samtidig kom et relieff med motiv fra Iliaden og 1890 den kraftig bevegede statuett David. 1891–92 arbeidet han i Vilh. Bissens atelier i København og utførte der sin første store gruppe, Forbannet, med en lidenskapelig uttrykksvilje og djerv realisme som brøt med den senklassisistiske stilen i de første arbeidene. I 1892 modellerte han den stillferdige Ung pike.
1892–93 mottok han i Paris inntrykk av Rodins kunst og skapte en rekke små arbeider i et levende, impresjonistisk formspråk. Nå oppstod også tanken om det store relieff Helvete, som ble modellert første gang 1894 og fikk sin endelige form i Nasjonalgalleriets bronse (1896–97). I utkast foreligger også Oppstandelsen og Dommedag, mens Saligheten aldri fant noen skulptural form. 1895–96 studerte han i Berlin og Italia og ble særlig opptatt av ungrenessansens skulptur, fremfor alt Donatello, men mottok også inntrykk av antikk og egyptisk skulptur.
Vigelands ungdomsarbeider og de første portrettbystene har en mager og anspent form, med sterk betoning av kroppens ledd. 1897–1902 arbeidet han ved Nidarosdomen og utførte en rekke betydelige skulpturer i gotiserende stil. 1900–01 studerte han gotisk katedralskulptur i England og Frankrike. I Paris modellerte han 1901 Bjørnstjerne Bjørnson, og i de følgende fire år ble hans ypperste portrettbyster til, med myndig bredde og karakteriseringskunst.
1902 sendte han til konkurransen om Abelmonumentet (monument over matematikeren Niels Henrik Abel) inn et utkast som symboliserer geniets flukt. Ingebrigt Vik seiret i konkurransen, men Vigeland fikk oppdraget etter langvarig strid. Samtidig skapte han monumentene over Rikard Nordraak, Henrik Wergeland og Camilla Collett. Mindre betydelige er Vigelands senere monumenter, bl.a. Tordenskiold i Stavern, Bjørnson, Christian Michelsen og Snorre Sturlason i Bergen – Snorre-statuen står også på Reykholt, Island. I friskulpturer som Mann og kvinne (1906), Mor og barn (1907 og 1909, en rekke eksemplarer i marmor og bronse) og Kvinnetorso (1909–12) er Vigeland nådd frem til en roligere, mer klassisk avklart stil enn både før og siden.
Hovedinteressen i de siste 40 år av hans liv samlet seg imidlertid om planen å skape et stort, skulptursmykket fonteneanlegg i Oslo. Det eldste utkastet (1900), en bronseskål båret av seks nakne menn, ble tilbudt Oslo kommune til reising på Eidsvoll plass, men ble avvist. I 1906 utstilte han et nytt utkast med tanke på Studenterlunden, utvidet med bronserelieffer og 20 tregrupper med figurer rundt et stort basseng. Under stor begeistring ble de nødvendige pengemidler samlet inn, og Vigeland gikk i gang med modelleringen av midtgruppen (1909), tregruppen (1907–14) og de 60 relieffene, som beskjeftiget ham helt til 1935. I 1914 fremla han en plan om å flytte anlegget til Abelhaugen, og han utvidet det da med de svære granittgruppene som er det tydeligste uttrykk for Vigelands nye stilideal: veldig, massiv tyngde, mektige former, store, jevnt rundede flater og enkel menneskelig symbolikk. I tiden 1915–36 skapte Vigeland 60 slike grupper, hvorav bare 36 fant sin endelige plassering i anlegget. Overføringen av kunstnerens modeller til stein ble foretatt av steinhuggere.
I 1921 sluttet Vigeland en kontrakt med Oslo kommune som forpliktet kommunen til å bygge et atelier for ham på Frogner, der han kunne fullføre fontenen, mot at alle hans arbeider i eget eie og de han fremdeles kom til å skape, skulle tilfalle kommunen. Etter hans død skulle atelieret bli museum. Vigeland fremla 1922 sin plan om å flytte anlegget til området omkring Tørtberg vest for Frogner-dammene. Dette ble vedtatt 1924, og den endelige plan 1931. Vigeland gikk så i gang med å modellere den veldige, nesten 17 m høye Monolitten med sine 121 figurer som nå skulle krone skulpturparken. Etter at granittblokken 1928 var brakt på plass, foregikk huggingen 1929–42. I 1926 tegnet Vigeland de fem smijernsportene som danner hovedinngangen til parken, og i 1930-årene de åtte figurportene rundt Monolitt-platået. Som siste hovedledd i anlegget modellerte han de 58 broskulpturer i bronse, Livshjulet og den svære, figurrike gruppen Slekten i nord og Trekanten i sør (se Vigelandsparken).
Med sin enorme arbeidskraft laget Vigeland også hundrevis av skisser og tegninger, og dessuten tresnitt der hans fantasi fikk utfolde seg fritt. Av større skulpturarbeider ellers kan nevnes en inntagende småbarnsgruppe fra 1917, Kvinne på reinsdyr, Kvinne på bjørn og statuen av Egil Skallagrimsson som reiser nidstang, fylt av hedensk villskap, samt en del portrettbyster. Vigelands opprinnelig djerve og friske grep på oppgavene ble etter hvert sløvet ved masseproduksjon. Han insisterte dessuten på å være sin egen arkitekt, noe som førte til mange urimeligheter. Foruten i Vigeland-museeter han representert i Nasjonalmuseet/ Nasjonalgalleriet i Oslo med 76 arbeider, mest skisser. Thielska galleriet i Stockholm eier bl.a. fire store grupper og tre portrettbyster.
Et utvalg viktige arbeider
Alle finnes, i ulikt materiale, i Vigelandsmuseet i Oslo
Ungdomsarbeider
| Hagar og Ismael | 1889 | |||
| David | 1890 | |||
| Forbannet | 1891 | NM/NG | ||
| Ung pike | 1892 | NM/NG | ||
| De nedbøyde | 1895 | NM/NG | ||
| Helvete | 1896–97 | NM/NG og Trondheim Kunstmuseum | ||
| Mannen med kvinnen i favn | 1897 og 1905 | NM/NG | ||
| Eremitten | 1898 | NM/NG | ||
| Tiggerne | 1899 og 1908 | NM/NG og Haukeland sykehus | ||
| Vigelandsparken |
Portrettbyster
| Lorentz Dietrichson | 1892 | Vår Frelsers gravlund, Oslo | |
| 1904 | Universitetet i Oslo | ||
| Harald Sohlberg | 1892 | ||
| Jens Thiis | 1894 | NM/NG | |
| Sigbjørn Obstfelder | 1894 | NM/NG og Stavanger Bibliotek | |
| Emanuel Vigeland | 1896 | NM/NG, Thielska, Nat. Mus. og Kunstmus. | |
| Oscar Nissen | 1896 | NM/NG og Folkets Hus, Oslo | |
| Bjørnstjerne Bjørnson | 1901 | NM/NG, Nationaltheatret, Oslo og Glyptoteket, København | |
| Sophus Bugge | 1902 | NM/NG, Universitetet i Oslo, Larvik og Nat. Mus. | |
| Henrik Ibsen | 1903 | NM/NG, Nationaltheatret, Oslo, og Ibsenmuseet, Grimstad | |
| Arne Garborg | 1903 | NM/NG og Det Norske Teatret, Oslo | |
| Edvard Grieg | 1903 | ||
| Knut Hamsun | 1903 | ||
| Fridtjof Nansen | 1903 | ||
| Aasta Hansteen | 1903 | Vår Frelsers gravlund, Oslo; Statuett 1905 | |
| Jonas Lie | 1904 | NM/NG og Albertinum, Dresden | |
| Amaldus Nielsen | 1905 | NM/NG og Mandal by | |
| Gunnar Heiberg | 1905 | Nationaltheatret, Oslo og Thielska | |
| Hans Dedekam | 1923 | Kunstindustrimuseet i Oslo |
Dekorativ bygningsskulptur
| Nidarosdomen | 1897–1902 | (vannspyere, ni korbuefigurer) |
Offentlige statuer og monumenter
| Niels Henrik Abel | 1903–05 | Reist i Oslo 1908 (utkast 1902) | |
| Rikard Nordraak | 1905 | Reist i Oslo 1911 | |
| Henrik Wergeland | 1907 | Reist i Kristiansand og Fargo, USA, 1908 | |
| Camilla Collett | 1909 | Reist i Oslo 1911 | |
| Tordenskiold | 1906 | Statuett i BK, statue 1915, reist i Stavern 1935 | |
| Bjørnstjerne Bjørnson | 1915 | Reist i Bergen 1917 | |
| Christian Michelsen | 1936 | Reist i Bergen 1938 | |
| Peder Claussøn Friis | 1937 | Reist i Sør-Audnedal 1938 | |
| Snorre Sturlason | 1938 | Reist på Reykholt, Island 1947, i Bergen 1948 | |
| Egil Skallagrimsson | 1923 | Reist i Mandal 1971 |
Friskulptur etter 1900
| Beethoven | 1906 | ||
| Mann og kvinne | 1906 | Thielska | |
| Mor og barn | 1907 | NM/NG og Thielska | |
| 1909 | Bergen, Tønsberg, Kunstmus. | ||
| Søvngjengersken | 1909 | NM/NG og BK | |
| Kvinnetorso | 1909, i marmor 1912 og 1923 | NM/NG | |
| Kvinne på reinsdyr | 1920 | Fritzøehus, Larvik | |
| Kvinne på bjørn | 1921 | Freiaparken, Oslo | |
| Fontenen | eldste utkast 1900, modellert 1909 | ||
| Tregruppene omkring fontenen | 1907–14 | ||
| 60 relieffer rundt fontenen | ferdigstilt 1935 | ||
| Granittgruppene | 1915–36 | ||
| Monolitten | 1924–25, hugd 1929–42 | ||
| 58 bronseskulpturer | 1926–33 | ||
| Livshjulet | 1933–34 | ||
| Slekten | 1934–36, reist 1988 | ||
Grafikk og tegninger
| Ca. 420 tresnitt, ca. 11 000 tegninger |
| BK: | Bergen Kunstmuseum |
| Kunstmus.: | Statens Museum for Kunst, København |
| NM/NG: | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo |
| Nat. Mus. | Nationalmuseum, Stockholm |
| Thielska: | Thielska Galleriet, Stockholm |