Knud Knudsen

Faktaboks

Knud Knudsen
Født
6. januar 1812, Holt (nå Tvedestrand), Aust-Agder
Død
4. mars 1895, Kristiania (nå Oslo)

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Knud Knudsen
Av /Kunnskapsforlaget ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Knud Knudsen var en norsk skole- og språkmann, kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisningen og for fornorsking av det dannede talemålet og det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» eller «riksmålets far».

Knudsen ble adjunkt ved Oslo katedralskole i 1846, og fra 1852 overlærer samme sted. I 1846 tok han opp kampen for å styrke faget morsmål (norsk) på bekostning av latin og gresk, for å gjøre gymnasene ikke bare til forskole for universitetet, men til en høyere allmennskole. Det var en seier for Knudsens ideer da skoleloven i 1869 innførte realartium ved siden av latinartium. Dette emnet tok Knudsen opp igjen i 1884 med boka Latinskole uten latin. Hans pedagogiske ideal, som er uttrykt i Modersmaalet som Skolefag fra 1864, var en nasjonal-humanistisk skole med norsk som hovedfag og med utvidet litteraturlesing.

Språksyn og språkarbeid

Knudsens språksyn, som gjennom hans såkalte «dansk-norske språkstrev» først ble utformet i artikkelen Om Lydene, Lydtegnene og Retskrivningen i det norske Sprog fra 1845, gikk ut på at ortografien skulle reguleres «efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund».

Han tok særlig til orde for innføring av de «harde» konsonantene p, t, k for dansk b, d, g. I 1850 la han frem sin programartikkel Om Norskhed i vor Tale og Skrift, der han hevdet at et nytt skriftspråk måtte utgå fra det brukelige fellesspråket, og at de norske elementene i dagligtalen skulle danne kjernen i fornorskingen.

Knudsen kom dermed også til å spille en viktig rolle for fornorskingen av teaterspråket, særlig som språklig veileder ved Christiania Norske Theater i Møllergata.

Han arbeidet videre med dette språksynet i de grammatiske arbeidene Haandbog i dansk-norsk Sproglære fra 1856 og Lærebog i dansk-norsk Sproglære fra 1857.

Dansk-norsk framfor norsk-norsk

I 1867 gav han ut Det norske målstræv, der han markerte skillelinjene i sitt og Ivar Aasens (1813–1896) norsk-norske strev, men han pekte også på mulighetene for samarbeid.

Det var samtidig en tydelig skandinavisk linje i språkarbeidet hans, noe som blant annet kom til uttrykk i avhandlingen Om tilnærmelse mellem Norsk, Dansk og Svensk fra 1866. I 1869 var han en ivrig deltager på det nordiske rettskrivningsmøtet i Stockholm, og her ble en nordisk rettskrivning vedtatt i hovedtrekkene etter Knudsens forslag (se nordisk rettskrivning).

Grunnlaget for bokmål og riksmål

Et viktig verk i reformarbeidet hans var Den landsgyldige norske Udtale fra 1876, som også gav utgangspunkt for forslag til rettskrivningsendringer og for dagligtalen som grunnlag for opplesning i skolen.

Videre fikk hans store fornorskingsordbok Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning fra 1881 stor betydning. De færreste av forslagene han kom med til avløserord har slått gjennom, men enkelte, som allmennskole, bakstrev og ordskifte er blitt vanlige.

Knudsen samlet sine forslag til «ombøter» av rettskrivningen i Hvem skal vinne? fra 1886 og Kortfattet redegjørelse for det dansknorske målstræv fra 1887. Hovedpunktene var overgang fra b, d, g til p, t, k; fjerning av en hel del «stumme» konsonanter, forkortet skrivemåte etter norsk uttale (for eksempel far for fader); g for v i ord som hage, mage, torg; flertallsbøyning på -er (hester, før heste); og fornorsking av ordforrådet. Det meste av dette ble tatt inn i rettskrivningsreformene i 1907, 1917 og 1938. Knudsen har dermed hatt stor innflytelse på moderne riksmål og bokmål.

Ettermæle

Knudsen var selv ikke noen utøvende språkkunstner, men han har gjort mye for å vekke sansen for en norsk og naturlig uttrykksmåte. Han spilte en stor rolle for blant andre Henrik Ibsen (1828–1906) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910).

En rekke av hans språkartikler er samlet i Norsk blandkorn I–III fra 1882–1885.

Av sine oppsparte midler stiftet Knudsen et legat som blir bestyrt av Bymålslaget, som har utgitt Knud Knudsens Livsminner. Barneår og ungdomsår i 1937 og Reiseminner utgitt heftevis fra 1980–2000.

En byste av ham er utført av Jo Visdal og oppstilt i Nasjonalgalleriet, med kopier i Nationaltheatret og på Holt kirkegård.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Johnsen, Egil Børre: Unorsk og norsk : Knud Knudsen : en beretning om bokmålets far, 2006, isbn 82-996986-3-4, Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon 2. utg.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg