Dmitrij Sjostakovitsj. Foto fra 1960.

Dmitrij Sjostakovitsj av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Dmitrij Sjostakovitsj, russisk komponist. 1919–25 var han elev ved konservatoriet i Sankt Petersburg, hvor han underviste 1937–41. 1943–49 var han professor ved konservatoriet i Moskva. Sjostakovitsj var også en dyktig pianist.

I 1926 vakte han internasjonal oppmerksomhet med sin første symfoni (1924–25), et personlig og spirituelt verk. Symfoni nr. 2 (1927) var en hyllest til 10-årsminnet for oktoberrevolusjonen; hans politiske overbevisning kom også sterkt til uttrykk i symfoni nr. 3, 1. mai (1929). Begge verker har korfinale.

Sjostakovitsj ble etter hvert påvirket av komponister i den vestlige verden (Stravinskij, Hindemith) og sterkt kritisert for sine radikale tendenser i avisen Pravda. Spesielt gjaldt det operaen Nesen (1927–28), balletten Gullalderen (1927–30) og kanskje mest operaen Lady Macbeth fra Mtsensk (1930–32, rev. 1934 og som Katerina Ismailova 1956–63). Sistnevnte ble etter urpremieren 1934 først en suksess både i Sovjetunionen og i utlandet. I 1936 ble operaen og dens komponist hardt angrepet i avisen Pravda, visstnok på initiativ fra Stalin etter at han hadde opplevd operaen. Sjostakovitsj måtte offisielt innrømme at han hadde gått for langt, og i symfoni nr. 5 (1937) er stilen atskillig moderert.

Sjostakovitsj skrev sin symfoni nr. 7, Leningrad-symfonien, i Sankt Petersburg (Leningrad) under den tyske beleiringen av byen 1941. Dens fire satser skildrer krig, fred og kommende seier. Hans 8. symfoni og 11. symfoni (År 1905) har også politisk-patriotiske emner.

I 1948 ble han igjen fordømt. I de følgende fem år skrev han kun mindre verker: klaververker, kantater, kvartetter. Etter Stalins død i 1953 vendte han tilbake til det store format med sin symfoni nr. 10, som blant annet inneholder en sarkastisk skildring av Stalin.

Sjostakovitsj var den mest markante skikkelse i sovjetisk musikkliv etter den annen verdenskrig. Hans uttrykksform er, spesielt hva senere verker angår, relativt ukomplisert og har appell til det store publikum. Melodikken er lødig og påfallende enkel i sin oppbygning, og harmonikken har basis i tonaliteten. Til tross for en slik tendens til stilistisk popularisering hadde han en sterk innflytelse på yngre sovjetiske komponister, og han vant også mange tilhengere i den vestlige verden.

Hans sønn, pianisten og dirigenten Maxim Sjostakovitsj (f. 1938), er en anerkjent tolker av sin fars verker.

Opus År
15 symfonier:
Nr. 1 i f-moll 10 1924–25
Nr. 2 i B-dur, Hyllest til oktober (med kor) 14 1927
Nr. 3 i Ess-dur, Første mai 20 1929
Nr. 4 i c-moll 42 1935–36
Nr. 5 i d-moll 47 1937
Nr. 6 i b-moll 54 1939
Nr. 7 i C-dur, Leningrad-symfonien 60 1941
Nr. 8 i c-moll 65 1943
Nr. 9 i Ess-dur 70 1945
Nr. 10 i e-moll 93 1953
Nr. 11 i g-moll, År 1905 103 1957
Nr. 12 i d-moll, År 1917 112 1961
Nr. 13 i B-dur, Babij Jar (med kor) 113 1962
Nr. 14 for sopran, bass og kammerorkester 135 1969
Nr. 15 i A-dur 141 1971
Klaverkonsert nr. 1 i c-moll 35 1933
Klaverkonsert nr. 2 i F-dur 102 1957
Fiolinkonsert nr. 1 i a-moll 77 1947–48
Fiolinkonsert nr. 2 i ciss-moll 129 1967
Cellokonsert nr. 1 i Ess-dur 107 1959
Cellokonsert nr. 2 i G-dur 126 1966
15 strykekvartetter 1935–74
2 klavertrioer 8, 67 1923, 1944
Klaverkvintett i g-moll 57 1940
Cellosonate i d-moll 40 1934
Fiolinsonate 134 1968
Bratsjsonate 147 1975
2 klaversonater 12, 61 1926, 1942
24 preludier for klaver 34 1932–33
24 preludier og fuger for klaver 87 1950–51
Nesen 15 1927–28
Lady Macbeth fra Mtsensk1 29 1930–32
Sangen fra skogene, oratorium 81 1949
Over vårt hjem skinner solen, kantate 90 1952

1Rev. 1934 og som Katerina Ismailova, opus 114, 1956–63

  • Bartlett, Rosamund, red.: Shostakovich in context, 2000, isbn 0-19-816666-4,Finn boken
  • Fay, Laurel E.: Shostakovich : a life, 2000, isbn 0-19-513438-9, Finn boken
  • Norris, Christopher, red.: Shostakovich : the man and the music, 1982, isbn 0-7145-2778-5, Finn boken
  • Riley, John: Dmitri Shostakovich : a life in film, 2005, isbn 1-85043-709-2,Finn boken
  • Story of a friendship : the letters of Dmitry Shostakovich to Isaak Glikman, 1941-1975, 2001, isbn 0-571-20982-3, Finn boken
  • Volkov, Solomon: Shostakovich and Stalin, 2004, isbn 0-375-41082-1, Finn boken
  • Wilson, Elizabeth A.M.: Shostakovich : a life remembered, 1994, isbn 0-571-15393-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.