Dmitrij Sjostakovitsj

Faktaboks

Dmitrij Sjostakovitsj

Dmitrij Dmitrijevitsj Sjostakovitsj

russisk: Дмитрий Дмитриевич Шостакович

uttale:
sjostakˈovitsj
født:
25. september 1906, St. Petersburg, Russland
død:
9. august 1975, Moskva, Sovjetunionen (nå Russland)

Dmitrij Sjostakovitsj. Foto fra 1960.

Av /NTB Scanpix ※.

Dmitrij Sjostakovitsj var en russisk komponist og pianist. Sjostakovitsj var den mest markante skikkelsen i sovjetisk musikkliv etter andre verdenskrig. Uttrykksformen hans er, spesielt i de senere verkene, relativt ukomplisert og har appell til det store publikum. Melodikken er lødig og påfallende enkel i oppbygningen, og harmonikken har basis i tonaliteten.

Til tross for en slik tendens til stilistisk popularisering hadde han en sterk innflytelse på yngre sovjetiske komponister, og han vant også mange tilhengere i den vestlige verden.

Sjostakovitsj underviste ved konservatoriet i Sankt Petersburg i perioden 1937–1941, og i perioden 1943–1949 var han professor ved konservatoriet i Moskva.

De første symfoniene

Sjostakovitsj studerte ved konservatoriet i Sankt Petersburg i perioden 1919–1925. Allerede i 1926 vakte han internasjonal oppmerksomhet med sin første symfoni, som han komponerte i 1924–1925, et personlig og spirituelt verk. Hans andre symfoni (1927) var en hyllest til 10-årsminnet for oktoberrevolusjonen. Også i den tredje symfonien (1929), kalt 1. mai, kom hans politiske overbevisning sterkt til uttrykk. Både andre og tredje symfoni har en finalesats med kor.

Vestlig påvirkning

Sjostakovitsj ble etter hvert påvirket av komponister i den vestlige verden (Stravinskij, Hindemith) og sterkt kritisert for sine radikale tendenser i avisen Pravda. Spesielt gjaldt det operaen Nesen (1927–1928), balletten Gullalderen (1927–1930) og kanskje mest operaen Lady Macbeth fra Mtsensk (1930–1932, revidert 1934 og som Katerina Ismailova 1956–1963). Sistnevnte ble etter urpremieren 1934 først en suksess både i Sovjetunionen og i utlandet. I 1936 ble operaen og Sjostakovitsj hardt angrepet i avisen Pravda, visstnok på initiativ fra Stalin etter at han hadde opplevd operaen. Sjostakovitsj måtte offisielt innrømme at han hadde gått for langt, og i hans femte symfoni (1937) er stilen atskillig moderert.

Sjostakovitsj skrev sin syvende symfoni, Leningrad-symfonien, i Sankt Petersburg (Leningrad) under den tyske beleiringen av byen i 1941. Dens fire satser skildrer krig, fred og kommende seier. Både åttende og ellevte symfoni (År 1905) har politisk-patriotiske emner.

I 1948 ble han igjen fordømt. I de følgende fem årene skrev han kun mindre verker: klaververker, kantater og kvartetter. Etter Stalins død i 1953 vendte han tilbake til det store formatet med sin tiende symfoni, som blant annet inneholder en sarkastisk skildring av Stalin.

Familie

Dmitrij Sjotsakovitsjs sønn, pianisten og dirigenten Maxim Sjostakovitsj (født 1938), er en anerkjent tolker av sin fars verker.

Hovedverker

Orkesterverker

Opus År
Nr. 1 i f-moll 10 1924–1925
Nr. 2 i B-dur, Hyllest til oktober (med kor) 14 1927
Nr. 3 i Ess-dur, Første mai 20 1929
Nr. 4 i c-moll 42 1935–1936
Nr. 5 i d-moll 47 1937
Nr. 6 i b-moll 54 1939
Nr. 7 i C-dur, Leningrad-symfonien 60 1941
Nr. 8 i c-moll 65 1943
Nr. 9 i Ess-dur 70 1945
Nr. 10 i e-moll 93 1953
Nr. 11 i g-moll, År 1905 103 1957
Nr. 12 i d-moll, År 1917 112 1961
Nr. 13 i B-dur, Babij Jar (med kor) 113 1962
Nr. 14 for sopran, bass og kammerorkester 135 1969
Nr. 15 i A-dur 141 1971
Klaverkonsert nr. 1 i c-moll 35 1933
Klaverkonsert nr. 2 i F-dur 102 1957
Fiolinkonsert nr. 1 i a-moll 77 1947–48
Fiolinkonsert nr. 2 i ciss-moll 129 1967
Cellokonsert nr. 1 i Ess-dur 107 1959
Cellokonsert nr. 2 i G-dur 126 1966

Kammermusikk

15 strykekvartetter 1935–74
2 klavertrioer 8, 67 1923, 1944
Klaverkvintett i g-moll 57 1940
Cellosonate i d-moll 40 1934
Fiolinsonate 134 1968
Bratsjsonate 147 1975

Klaververker

2 klaversonater 12, 61 1926, 1942
24 preludier for klaver 34 1932–33
24 preludier og fuger for klaver 87 1950–51

Opera

Nesen 15 1927–28
Lady Macbeth fra Mtsensk1 29 1930–32

Vokalverker

Sangen fra skogene, oratorium 81 1949
Over vårt hjem skinner solen, kantate 90 1952

1Rev. 1934 og som Katerina Ismailova, opus 114, 1956–63

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bartlett, Rosamund, red.: Shostakovich in context, 2000, isbn 0-19-816666-4,Finn boken
  • Fay, Laurel E.: Shostakovich : a life, 2000, isbn 0-19-513438-9, Finn boken
  • Norris, Christopher, red.: Shostakovich : the man and the music, 1982, isbn 0-7145-2778-5, Finn boken
  • Riley, John: Dmitri Shostakovich : a life in film, 2005, isbn 1-85043-709-2,Finn boken
  • Story of a friendship : the letters of Dmitry Shostakovich to Isaak Glikman, 1941-1975, 2001, isbn 0-571-20982-3, Finn boken
  • Volkov, Solomon: Shostakovich and Stalin, 2004, isbn 0-375-41082-1, Finn boken
  • Wilson, Elizabeth A.M.: Shostakovich : a life remembered, 1994, isbn 0-571-15393-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg