Sergej Prokofiev var en av de ledende russiske komponister på 1900-tallet. Prokofjev viste tidlig en uvanlig musikalsk begavelse. I 1904 ble han opptatt på konservatoriet i St. Petersburg (med lærere som Anatolij Ljadov og Nikolaj Rimskij-Korsakov), og tok eksamen der i 1914. På den tid hadde han allerede skrevet fire operaer, fire orkesterverker, to klaverkonserter, klaversyklusen Sarkasmer, fire klaversonater og en rekke mindre komposisjoner. Som komponist var han den gang preget av en dristig harmonikk, en djerv rytmikk og en tendens i uttrykksmidlene mot det ironiske, sarkastiske og til dels groteske, noe som også er karakteristisk for mange av hans senere verker. I 1916–17 komponerte han sin berømte Klassisk symfoni.

1918–34 oppholdt Prokofjev seg utenlands, først i USA, hvor han skrev operaen Kjærligheten til de tre appelsiner, med den berømte marsj og scherzo (1919). I 1920 kom han til Paris, hvor Djagilev oppførte flere av hans balletter, således L'Enfant prodigue (1929). Der skrev han også klaverkonsert nr. 3 i C-dur (1921), som er blitt meget populær, nr. 4 (for venstre hånd, 1931) og nr. 5 i G-dur (1932), og symfoni nr. 2–4 (1924, 1928 og 1930).

Da han kom tilbake til Sovjetunionen 1934, møtte han snart kritikk for «formalisme» og for å være påvirket av den moderne vesteuropeiske musikk. Prokofjev ble nå noe mer lyrisk i sin musikk, og han ble påvirket av russisk musikktradisjon med rot i folkemusikken. Til denne perioden hører symfoni nr. 5–7 (1944, 1946, 1952), fiolinkonsert i g-moll (1935), cellokonsert og orkesterkomposisjonen med forteller Peter og ulven (1936), som var skrevet for barn og som gikk verden over.

Under den annen verdenskrig komponerte Prokofjev tallrike krigssanger, marsjer og operaen Krig og fred (etter Tolstoj, 1942). I 1945 kom Ode ved krigens slutt for orkester og i 1950 oratoriet Fredens vokter.

Prokofjev var også en utmerket pianist og nådde høyest ved fremførelse av egne verker.

The Norwegian Prokofiev Society ble stiftet i Oslo 1979.

    op. År
Kjærligheten til de tre appelsiner 33 1919
Krig og fred 91 1941–43
    op. År
Romeo og Julie 64 1938
Askepott 87 1945
    op. År
Symfoni nr. 1 i D-dur (Klassisk symfoni) 25 1916–17
Symfoni nr. 2 i d-moll 40 1924–25
Symfoni nr. 3 i c-moll 44 1928
Symfoni nr. 4 i C-dur 47 1929–30
Symfoni nr. 5 i B-dur 100 1944
Symfoni nr. 6 i Ess-dur 111 1945–47
Symfoni nr. 7 i ciss-moll 131 1951–52
Klaverkonsert nr. 1 i Dess-dur 10 1911–12
Klaverkonsert nr. 3 i C-dur 26 1917–21
Klaverkonsert nr. 4 i B-dur 53 1931
Klaverkonsert nr. 5 i G-dur 55 1931–32
Fiolinkonsert nr. 1 i D-dur 19 1916–17
Fiolinkonsert nr. 2 i g-moll 63 1935
Cellokonsert i e-moll 58 1933–38
Suite fra Kjærligheten til de tre appelsiner 33 1919/1924
Suite nr. 1 og 2 fra Romeo og Julie 64 1936
Suite nr. 3 fra Romeo og Julie 101 1946
Suite nr. 1, 2 og 3 fra Askepott 107–09 1946
Peter og Ulven for orkester og forteller 67 1936
    op. År
Strykekvartett nr. 1 i h-moll 50 1930
Strykekvartett nr. 2 i F-dur 92 1941
Sonate i C-dur for 2 fioliner 56 1932
Fiolinsonate i f-moll 80 1938–46
Fløytesonate i D-dur 94 1943
Cellosonate i C-dur 119 1949
9 klaversonater     1909-47
     op. År
Aleksandr Nevskij     1938
Ivan den grusomme 116 1944
  • Jaffé, Daniel (1998). Sergey Prokofiev. London: Phaidon Press
  • Minturn, Neil (1997). The Music of Sergei Prokofiev. New Haven: Yale University Press 
  • Morrison, Simon (2009). THe People's Artist: Prokofiev's Soviet Years. Oxford University Press
  • Nestyev, Israel V. (1960). Prokofiev. Stanford: Stanford University Press 
  • Nice, David (2003). Prokofiev: From Russia to the West 1891-1935. New Haven: Yale University Press
  • Prokofiev, Sergei og David H. Appel (1979). Prokofiev by Prokofiev: A Composer's Memoir. New York: Doubleday & Co.
  • Prokofiev, Sergei (2006, 2008, 2012). Diaries. 3 bind. Redigert og oversatt av Anthony Phillips. London/Ithaca: Faber and Faber/Cornell University Press
  • Robinson, Harlow (1987). Sergei Prokofiev: A Biography. Boston: Northeastern University Press 
  • Robinson, Harlow (red., 1998). Selected Letters of Sergei Prokofiev. Boston: Northeastern University Press
  • Schipperges, Thomas (2003). Prokofiev. London: Haus 
  • Seroff, Victor (1968). Sergei Prokofiev: A Soviet Tragedy. London: Leslie Frewin

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.