Strykekvartett

Strykeinstrumenter spilles ved at musikeren stryker på dem med en bue.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Strykeinstrumenter er strengeinstrumenter som vanligvis har en form for resonanskasse, hvor lyden framstilles gjennom å sette strengene i vibrasjoner ved å stryke på dem med en bue.

Fiolinen er det vanligste og viktigste strykeinstrumentet i den europeiske musikktradisjonen. Den er også utbredt over store deler av verden. Instrumentet er særlig viktig i kunstmusikk og i ulike former for folkemusikk, men brukes også i en rekke andre musikksjangre, blant annet jazz og populærmusikk. Fiolinen er det minste av instrumentene i fiolinfamilien, som i tillegg består av bratsj, cello og kontrabass.

Strykeinstrumenter finnes i veldig mange musikkulturer, men er minst utbredt i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. De eksisterer i en rekke ulike former og størrelser rundt om i verden og blir først og fremst brukt i folkemusikken, foruten i kunstmusikken i enkelte land. Den norske hardingfela er en nær slektning av fiolinen.

Historikk

Flere av strykeinstrumentene var opprinnelig knipseinstrumenter. Knipseinstrumenter er en instrumenttype som har eksistert helt tilbake til de eldste kjente sivilisasjonene i Egypt, Hellas, India og Tyrkia.

Da buen spredte seg rundt om i verden, ble flere av knipseinstrumentene omgjort til strykeinstrumenter. Dette ble gjort ved at antallet strenger ble redusert og instrumentkroppen ble innsnevret ved midten, slik at man kom lettere til med en bue, og man satte på en strengestol. Dette skjedde trolig med utgangspunkt i de islamske kulturområdene i løpet av 900-tallet. Derfor eksisterte det i Europa i middelalderen flere strengeinstrumenter i to parallelle varianter, som henholdsvis knipseinstrument og strykeinstrument.

Strykeinstrumentene kan deles inn i ulike typer på bakgrunn av konstruksjonen. De fire hovedtypene av strykeinstrumenter er feler (feleinstrumenter), strykelyrer, strykecithere og hjuldrevne strykeinstrumenter.

Feler

Anbjørg Lien med hardingfele (2010)
Hardingfele er en norsk feletype.
Anbjørg Lien med hardingfele (2010)
Av /Samfoto/NTB.

På feleinstrumenter løper strengene over en resonanskasse og videre langs halsen fram til hodet, hvor de er festet. Spennet i strengene kan justeres gjennom å stramme eller slakke stemmeskruene, såframt instrumentet har slike. Noen feletyper har, i tillegg til de vanlige strengene som strykes med buen, underliggende resonansstrenger som settes i svingninger når man stryker på overstrengene. Et eksempel er den norske hardingfela.

Det finnes flere typer feler, som deles inn i grupper.

Fiolin-familien

Fiolin-familien består av firestrengede feler som enten holdes mot halsgropen eller skulderen (fiolin, bratsj), mellom knærne hvilende på en spydformet spiss (cello) eller plassert mot bakken (kontrabass).

Bratsjen, som er det eldste medlemmet av familien, har navnet sitt avledet av viola da braccio (italiensk 'arm-fele'). Eksempler på andre medlemmer av fiolin-familien er hardingfele, svensk låtfiol, stroh fiolin, fidel (fidle), lira da braccio og violino d'amore.

Viol-familien

Viola d'amore

Viola d'amore er et strykeinstrument som var populært i barokken

Av .

Viol-familien er regnet som en videreutvikling av gambene (Viola da gamba), seks-strengede feler av ulike størrelser med brede sarger og tverrbånd på gripebrettet. Utøveren holder instrumentet mellom knærne. Navnet gambe er avledet av viola da gamba (italiensk 'kne-fele').

Instrumentene i viol-familien finnes både med og uten tverrbånd på gripebrettet og holdes på flere ulike måter. Eksempler på viol-instrumenter er baryton, lyra viol og viola d’amore.

Lira- og rebekfamilien

Lira- og rebekfamilien består av pæreformete feler med rund bunn og uten sarg, vanligvis med tre strenger. De regnes gjerne som en tidlig forløper for fiolinen. Eksempler på slike instrumenter er kretisk lira, bulgarsk gadulka, enkelte typer av lommefiolin (dansemesterfele, pochette), samt middelalderinstrumentet rebek.

Spydfeler

Spydfeler er feler hvor halsen videreføres gjennom resonanskassen, vanligvis ned til en spydformet spiss, som hviler mot underlaget. Spydfeler finnes hovedsakelig som folkemusikkinstrument i mange asiatiske og afrikanske land. Eksempler på spydfeler er etiopisk masenqo, persisk kemance, kamerunsk gogi og arabisk rabab (rebab).

Andre feler

Det finnes en rekke forskjellige fele-varianter som ikke så lett grupperes, av ulik form og konstruksjon, for eksempel de indiske felene sarangi, sarinda, dilruba og esraj.

Strykelyrer

Strykelyrer består av en tverrstokk som er forbundet med resonanskassen gjennom to armer. Mellom tverrstokken og resonanskassen, som er utstyrt med en strengestol, er det spent et varierende antall strenger. Strengene passerer gjennom et åpent rom slik at de kan berøres fra begge sidene og på denne måten skape flageolett-toner. Dette henger sammen med at strykelyrer mangler gripebrett. Eksempler på slike strykelyrer er den walisiske crwth, svensk stråkharpa, estisk talharpa og finsk jouhikko. En avbildning av en munkelignende figur som spiller et strykeinstrument i oktogonen i Nidarosdomen, ofte noe feilaktig kalt fidlespilleren, viser at strykelyrer trolig har eksistert også i Norge i middelalderen.

Strykesithere

På strykesithere løper strengene over en vannrett eller loddrett holdt resonanskasse hvor strengene også er festet. Resonanskassen kan være både med og uten gripebrett festet på oversiden av kroppen.

Eksempler på strykesithere er salmodikon og de to islandske instrumentene fidla og særlig langspil, som er en nær slektning av langeleiken, men som spilles med en bue. Også i andre land, blant annet i USA og trolig også i Norge, tyder mye på at langeleiklignende instrumenter tidligere kan ha vært spilt med bue.

Hjuldrevne strykeinstrumenter

Her er buen erstattet med et dreiehjul som stryker strengene når hjulet settes i bevegelse, enten ved hjelp av en sveiv, et klaviatur eller en form for motor. Det mest utbredte instrumentet i denne kategorien er dreielire, som finnes i en rekke ulike utforminger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg