Faktaboks

Honoré de Balzac

Født Honoré Balzac

Uttale
balzˈac
Født
20. mai 1799, Tours, Indre-et-Loire, Frankrike
Død
18. august 1850, Paris, Frankrike

Honoré de Balzac, fotografert av Félix Nadar

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Honoré de Balzac var en fransk forfatter og en av de betydeligste romanforfatterne på 1800-tallet. Balzac ble født i Tours og tilhørte en borgerlig familie. Han kom til Paris i 1815 og begynte året etter å studere jus. Etter eksamen prøvde han seg som dikter, men hadde ikke hell med seg. Hans forsøk som forretningsmann – han startet blant annet et forlag som skulle utgi billigutgaver av de franske klassikerne – mislyktes også og satte ham i bunnløs gjeld som varte livet ut. Etter disse nederlagene begynte han igjen å skrive med voldsom energi, og i løpet av de 20 siste årene av sitt liv skrev han over 80 omfangsrike romaner samt en rekke utkast til romaner han ikke rakk å fullføre.

Balzacs forfatterskap er preget av tendenser det i dag er lett å se på som selvmotsigende. Han er særlig kjent som skildrer av sin tids samfunn, og han mente at romanforfatteren skulle være en slags vitenskapsmann som påviste hvilke krefter som styrer samfunnsutviklingen. Han beskriver derfor realistisk og uten illusjoner mennesker som kjemper for livets goder, og ikke minst er han klar over hvilken rolle pengene spiller i menneskenes jakt på nytelse, makt og anseelse. Gjennom denne holdningen er han en forløper for naturalismen i litteraturen, og ikke minst har mange marxistiske kritikere sett på hans samfunnsskildringer som forbilledlige.

Men politisk utviklet Balzac seg fra liberal til konservativ. Han ville ha tilbake kongedømmet i Frankrike og forsvarte Kirkens plass i samfunnet, selv om han var kritisk til mye ved katolisismen, ikke minst sølibatet for prester. Balzac var fascinert av sterke personligheter som drev samfunnsutviklingen fremover, selv om de ikke fulgte godtatte etiske regler. Hans personer er ofte dominert av én lidenskap eller karakteregenskap som opptrer i stadig mer rendyrket form. Men romanene viser også forfatterens store medfølelse med taperne i kampen for tilværelsen.

I 1836 begynte Balzac å samle romanene sine til et enhetlig verk som han gav tittelen La Comédie humaine (Den menneskelige komedie). Han har trolig tenkt på det som et motstykke til Dantes «guddommelige komedie». Verket er delt inn i underavdelinger som Scener fra pariserlivet, Scener fra livet i provinsen og så videre. Enheten i verket oppstår ikke minst ved at Balzac lar de samme skikkelsene opptre i flere bøker; ofte blir en biperson i én bok hovedperson i en annen. Dette var en del av hans forsøk på å skape særlig stor virkelighetsnærhet. Tittelen viser også at han så på samfunnslivet som et drama. I flere av bøkene utfolder handlingen seg med en nødvendighet som kan minne om en klassisk tragedie.

Balzacs fortellerstil er autoral: Fortelleren er allvitende og kommenterer fortellingen i detalj. Ikke minst forklarer han hvorledes de enkelte hendelsene illustrerer allmenne lover. Men fortellermåten viser også Balzacs store interesse for detaljer. Særlig er han kjent for miljøskildringene og sin evne til å gi døde ting liv ved det preget de har fått gjennom menneskene som ferdes blant dem. Flere romaner forteller for øvrig om forfatterens store interesse for magi og mystikk.

Balzac brøt med mange tradisjonelle normer for fransk prosa, og stilen hans ble tidligere kritisert for å være tung og mangle eleganse. Nå har man forstått at stilen er en nødvendig del av hans vitale, dynamiske forfatterskap, og at oppbygningen av romanene er planlagt til minste detalj. Blant Balzacs betydeligste romaner kan nevnes La Peau de chagrin, La Femme de trente ans, Eugénie Grandet (norsk oversettelse i 1932 og 1997), Le Père Goriot (norsk oversettelse i 1924 og 1975), Les Illusions perdues (norsk oversettelse i 1998), Splendeurs et misères des courtisanes (norsk oversettelse i 1999), Le Curé de Tours, La Cousine Bette og Les Chouans. Hans noveller kom i norsk oversettelse i 1985 under tittelen Balzac forteller. Som teaterdikter gjorde Balzac ingen lykke. Best kjent er komedien Mercadet fra 1845.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Danielsen, Eric: Guldets satan: introduktion til Balzac og "Den menneskelige komedie", 1995, isbn 87-7456-513-3
  • Frølich, Juliette: Au parloir du roman de Balzac et de Flaubert, 1991, isbn 82-560-0723-0
  • Frølich, Juliette: Pictogrammes: figures du descriptif dans le roman balzacien, 1985, isbn 82-560-0356-1
  • Lukács, György: Balzac et le réalisme français, 1967
  • Maurois, André: Prométhée, ou La vie de Balzac, 1974, isbn 2-08-060746-4

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg