Guillaume Apollinaire, pseudonym for G. de Kostrowitsky, fransk forfatter av polsk-italiensk avstamning, født i Italia. Apollinaire var en sentral skikkelse i det internasjonale kunstnermiljøet i Paris før og under den første verdenskrig. Han grunnla to tidsskrifter og skrev dikt, romaner, noveller, teaterstykker og kunstkritiske essayer. Det er som kunstkritiker og i særlig grad som lyriker han har markert seg. Han interesserte seg for såkalt primitiv kunst, redegjorde i Antitradition futuriste (1913) for futurismens teori og forsøkte i Les Peintres cubistes (1913) å forklare de beveggrunner som fikk malerne til å bryte med eldre tiders formspråk.

Apollinaire viser seg snart som stemningslyriker i slekt med Verlaine, snart som modernist med sans for det fantastiske og det bisarre. Ofte er han en dristig eksperimentator som foregriper surrealismen, men flere av hans verker preges også av formstrenghet og dyp respekt for tradisjonen. Surrealistene ble inspirert både av hans lyrikk og hans essays. Apollinaires mest kjente diktsamlinger er Alcools (1913, norsk overs. Alkoholer, 1985) og Calligrammes (1918). Posthumt utkom bl.a. to fine samlinger kjærlighetsdikt, Ombre de mon amour og Tendre comme le souvenir, og teaterstykket Les Mamelles de Tirésias. I en undertittel til dette stykket lanserte han ordet «surrealisme».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.