Hamlet, tragedie av William Shakespeare. En rekke komponister har hentet inspirasjon fra skuespillet. Blant operaene er Hamlet av Ambroise Thomas best kjent. I fremste rekke blant komponistene av scenemusikk til Hamlet står Dmitrij Sjostakovitsj og Arthur Honegger, mens Boris Blacher har skrevet ballettmusikk og Sir William Walton filmmusikk til skuespillet. Selvstendige orkesterkomposisjoner til Hamlet er skrevet av Pjotr Tsjajkovskij (ouverture), mens Franz Liszt og Hjalmar Borgstrøm har skrevet symfoniske dikt.

Ambroise Thomas’ opera Hamlet er en grand opera i fem akter med libretto av Michel Carré og Jules Barbier. Operaen ble uroppført i Paris 9. mars 1868 med svenske Christina Nilsson som Ofelia. I løpet av 1800-tallet ble operaen oppført runt 300 ganger. Verket vakte oppsikt for sin instrumentasjon, der bruk av saxofoner var noe helt nytt.

Hva gjelder handlingen følger Thomas i det store og hele Shakespeares original, men foretok en forandring av slutten så den skulle bli noe lykkeligere enn originalen der alle dør. Ved oppføringen på Covent Garden-operaen i London gikk imidlertid Thomas tilbake til den opprinnelige og tragiske slutten.

Musikken regnes som delvis ujevn. Årsaken til dette skyldes i det store og hele librettoen som ikke uventet ikke når opp til kvalitetene i Shakespeares tekst.

Dmitrij Sjostakovitsj skrev scenemusikken til «Hamlet» i årene 1931–32. Scenemusikken er skrevet for lite orkester, mezzoopran, baryton samt kvinnlig og mannlig skuespiller.

Som scenemusikk ble «Hamlet» uroppført i Vachtangov-teatret i Moskva 19. mai 1932 i regi av Nikolai Akimov. Akimov ønsket seg en moderne mørk og dyster satire som kunne skape både debatt og skandale. Det meste ble derfor snudd på hodet: Hamlet er fet og ekkel, Ofelia fremstilles som en prostituert og drukner i fylla, mens Claudius fremsår som svak, men tiltalende og sympatisk. Det er ikke Hamlet som har hovedrollen i denne versjonen, men en alkoholisert og intrigant Polonius.

Med dette som bakgrunn skrev Sjostakovitsj et genialt scenemusikalsk verk, et verk som vandrer mellom det latterlige og kabareaktige på den ene siden og det voldsomt pompøse og patetiske på den andre. Han parodierer tidens populærmusikk, han parodierer den seriøse musikken, til og med elementer av den eldgamle Dies irae-musikken blir parodiert. Sjostakovitsj legger for dagen en genial sans for ytterligheter.

Verket fins også som en orkestersuite, op. 32a. Her er praktisk talt alt det satiriske fra scenemusikken kommet med i en suite på ca. 20 minutter – tidens populærmusikalske former er parodiert i «Jakten» og «Festen», hovmusikken i «Introduksjon» og «Fortinbras marsj», i «Ofelias sang», «Vuggevise» og Dies irae-musikken i «Requiem» parodierer Sjostakovitsj uhemmet.

Arthur Honeggers scenemusikk til «Hamlet» ble uroppført på Théâtre Marigny 17. oktober 1946 i regi av Jean-Louis Barrault. Shakespeares tekst var oversatt til fransk av André Gide

Balletten har en prolog og tre scener koreografert av Tatjana Gsovsky. Den ble uroppført i 1949. Blacher har også komponert et symfonisk dikt med tittelen Hamlet. Dette verket ble uroppført 28. oktober 1940 av Berlinfilharmonikerne med Carl Schuricht som dirigent. 

William Walton skrev musikk til filmen Hamlet i 1948 og oppnådde å bli nominert til en Oscar for resultatet. At Waltons musikk er blitt verdsatt så høyt skyldes hans aldrig feilende evne til i musikk å gjenskape det emosjonelle innholdet i Shakespeares tekst. Walton visste nøyaktig hvorledes han skulle speile tekstens spenning og avspenning. Den mørke grunnstemning i stykket har fått et kongenialt uttrykk i musikkens dystre, grublende og tidvis eksplosive grunnstemning. 

Shakespeares Hamlet har gitt opphav til to verk av Peter Tchaikovsky: Fantasi-ouverture op. 67 og scenemusikk til skuespillet op. 67a.

Fantasi-ouverturen ble komponert mellom juni og oktober 1888 og må med tanke på dens form karakteriseres som unik. Det meste av Tchaikovskys orkestermusikk har strukturell utvikling som et kjennetegn med elementer som eksposisjon, gjennomføring, reprise og koda – deler kjent fra sonatesatsformen. Dette finner man ikke i fantasi-ouverturen der en mer lineær form råder grunnen. Tchaikovsky tilegnet Edvard Grieg fantasi-ouverturen. Han møtte Grieg samtidig med Johannes Brahms tidlig i 1888 og har karakterisert Grieg som et usedvanlig sjarmerende menneske.

Tchaikovsky skrev scenemusikken til Hamlet (op. 67a) til en velgjørenhetsproduksjon av stykket for en fremførelse på Mikhailovsky-teatret i St. Petersburg 21. februar 1891. Til ouverturen anvendte han ouverturen fra op. 67, men i forkortet form. I tillegg lånte han musikalsk materiale fra andre egne verk, scenemusikken til Snegurotjka (Snø-piken) op. 12 fra 1873 og «Alla tedesca»-satsen fra Symfoni nr. 3 (1875) og fra Elegi i G-dur for strykeorkester. Tchaikovsky var ikke spesiellt fornøyd med resultatet selv om han syntes teateroppsettingen var meget god.

Franz Liszts Hamlet (S. 104) ble komponert i 1858 og utgitt som nr. 10 av hans 13 symfoniske dikt. Det ble først oppført 2. juli 1876. Det er komponert under Liszt’s tid i Weimar og tilegnet Carolyne zu Sayn-Wittgenstein. I musikken tegner Liszt et psykologisk bilde av Hamlet. Man finner kun to referenser til Ofelia begge med følgende angivelse: spilles så svakt som mulig for å gi inntrykk av et skygge-bilde. 

Hjalmar Borgstrøms symfoniske dikt Hamlet for klaver og orkester op. 13 ble uroppført i Oslo 1903 med Amalie Müller som solist. Verket ble mottatt med begeistring. Dette er, som flere andre av Borgstrøms symfoniske verk, komponert i en romantisk/sen-romantisk stil med enkelte innslag av ekspresjonisme. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.